Ville du kjøpt denne i Norge?

I Kina markedsføres Aion UT Super som en rimelig elbil med svært rask energipåfylling. Startprisen i Kinas hjemmemarked tilsvarer under 240.000 kroner, inkludert batteri. Bilen er en kompakt femseters modell med et batteri på rundt 54 kWh og en oppgitt rekkevidde på om lag 400 kilometer etter europeisk WLTP-standard.

For norske forhold er det likevel ett avgjørende spørsmål: Gir løsningen praktisk verdi her?

Bilens viktigste særtrekk er batteribytte. I stedet for hurtiglading byttes hele batteripakken på rundt ett til halvannet minutt ved en dedikert byttestasjon. Slike stasjoner finnes i dag i Kina. I Norge finnes de ikke.

Uten tilgang til batteribyttestasjoner vil bilen i praksis fungere som en vanlig elbil, ladet hjemme eller på hurtiglader. Da forsvinner hovedfordelen som skiller modellen fra andre rimelige elbiler, samtidig som kjøperen fortsatt er bundet til et lukket batterisystem utviklet for et annet marked.

Prisomregningen til norske kroner gir heller ikke et fullstendig bilde. En eventuell norsk lansering vil måtte ta høyde for typegodkjenning, transport, avgifter, tilpasning til europeiske krav og et ettermarked som per i dag ikke eksisterer. Det er derfor ikke gitt at sluttprisen i Norge vil ligne den kinesiske.

For norske bilkjøpere, som i stor grad har tilgang til hjemmelading og et tett utbygd hurtigladenett, er tidsgevinsten ved batteribytte mindre avgjørende enn i kinesiske storbyer med høyere press på ladeinfrastruktur.

Spørsmålet blir dermed ikke bare om bilen er billig og teknisk interessant, men om den er tilpasset norske forhold.

Ville du kjøpt en elbil der hovedløsningen er utviklet for et marked med helt andre forutsetninger enn de norske?