TRONDHEIM: I et møterom høyt over Trondheim sentrum sitter konsernsjef Ståle Gjersvold og ser ut over byen som i flere tiår har vært motoren i Trønderenergis vekst. Han er ikke i tvil om hva som har gått galt i den norske vindkraftdebatten.
«Motstanden skyldes frykt hos de berørte, og at de får for dårlig betalt for ulempene», sier han.
Det utfordrer den etablerte fortellingen om naturinngrep, støy og ødelagte fjellområder. For Gjersvold handler motstanden først og fremst om økonomi – og om naboer som føler seg overkjørt.
I dag går det meste av inntektene fra vindkraft til kommunekassen gjennom eiendomsskatt. For naboene betyr det lite. «Du får nærmest null av verdiskapingen. Da løser vi heller ikke motstanden», sier han. Han viser til modeller fra England, Skottland og Sverige, der naboer får direkte utbetalinger basert på avstand til turbinene. I Norge har ingen slike ordninger fått fotfeste.
«Vi må betale naboene rett i lomma. Det er den eneste måten å skape legitimitet på», sier han.
Et annet stridspunkt er levetiden til vindparkene. Juridisk sett er konsesjonene midlertidige, men Gjersvold mener realiteten er en annen. «Jeg er 100 prosent sikker på at de blir stående til evig tid», sier han. Årsaken er økonomisk: 70 prosent av investeringene ligger i veger, kabler og infrastruktur. Når dette først er bygget, er det langt billigere å bytte turbiner enn å rive alt og tilbakeføre naturen. Samtidig understreker han én forutsetning: «Enighet med reindriften er en forutsetning. Uten det blir det ingen videre drift.»
I reindriftsmiljøene møter argumentet om «evig drift» liten forståelse. Flere peker på at arealinngrepene er permanente, mens kompensasjonen er midlertidig. «Vi er ikke en prislapp. Dette handler om kultur, rettigheter og areal som allerede er presset», sier en representant for et reinbeitedistrikt. For dem er ikke økonomisk kompensasjon nok. De mener staten og energiselskapene undervurderer konsekvensene for flyttleier, kalvingsområder og tradisjonell bruk av fjellet.
I kommunene er bildet mer sammensatt. Mange ordførere ønsker inntektene vindkraften gir, men møter sterk lokal motstand. «Vi trenger inntektene, men vi kan ikke tvinge gjennom prosjekter som splitter bygda. Det er en politisk umulighet», sier en ordfører i Sør‑Norge. Tord Lien, direktør for samfunnskontakt i Trønderenergi, mener kommunene i sør er i ferd med å stenge døra helt.
«I sør sier kommunepolitikerne nei, nei, nei. Vi har hatt folk over hele landet for å finne egnede områder, men dørene lukkes», sier han.
Samtidig tegner selskapet et dystert bilde av fremtiden dersom Norge ikke bygger ut mer kraft. «Det store kraftoverskuddet i Nord‑Skandinavia vil forsvinne. Da får vi skyhøye strømpriser», sier Lien. Trønderenergi mener offentlig eierskap alene ikke klarer å finansiere den nødvendige utbyggingen. De ønsker mer privat kapital inn i kraftsektoren – en modell Aneo allerede bruker. «Det er egentlig ikke insentiver nok til å skape vekst i et rent offentlig eid selskap», sier Gjersvold.
Vindkraftmotstandere reagerer kraftig på påstanden om at motstanden primært handler om økonomi. «Dette er en avsporing. Folk protesterer fordi naturen bygges ned, ikke fordi de vil ha mer penger. Å kjøpe seg aksept er ikke løsningen», sier en talsperson for en nasjonal organisasjon. De peker på naturinngrep, tap av urørt landskap, støy, skyggekast og ødelagte friluftsområder som hovedårsaker til motstanden.
Saken illustrerer en større konflikt i norsk energipolitikk: behovet for mer kraft versus ønsket om å bevare natur og lokalsamfunn. Mens energiselskapene advarer om kraftkrise, mener motstanderne at Norge må satse på energieffektivisering, solkraft og oppgradering av eksisterende vannkraft. Midt i dette står kommunene, reindriften og naboene – og en bransje som nå erkjenner at den må endre strategi.
FAKTABOKS
Bakgrunn
– Vindkraftmotstanden i Norge har økt kraftig siden 2020
– Trønderenergi og Aneo peker på kompensasjonsordninger som hovedårsak
– Motstanderne viser til naturinngrep og reindrift
Tall
– Konsesjonstid: 25–30 år
– Infrastruktur utgjør ca. 70 % av investeringen
– Direkte nabokompensasjon i England/Skottland: titusener av kroner per husstand
– Kraftforbruk i Norge ventes å øke betydelig mot 2035
Tidslinje
– 2000–2020: Stor utbygging av norsk vindkraft
– 2020–2023: Økende motstand og politiske innstramminger
– 2025: Trønderenergi foreslår direkte nabokompensasjon og mer privat kapital
