UNG I NORGE
En journalistisk serie fra Riksnytt om ungdoms hverdag, ytringsrom, psykisk helse, skole, økonomi og fremtidstro i Norge.
Flere unge sier de sliter psykisk, samtidig som mange opplever at hjelpen er vanskelig å få tak i. Spørsmålet er ikke bare om tilbudene finnes – men om de faktisk når frem i tide.
Flere rapporterer psykiske plager
Ungdata-undersøkelser viser at en økende andel ungdom rapporterer om psykiske plager som stress, nedstemthet og søvnproblemer. Utviklingen er særlig tydelig blant jenter, men også gutter rapporterer økende utfordringer.
– «Det er ikke alltid man vet om det er alvorlig nok til å be om hjelp», sier en ungdom.
For mange starter problemene gradvis, og terskelen for å ta kontakt oppleves høy.
Lavterskeltilbud – i teorien
I Norge finnes flere lavterskeltilbud for ungdom, blant annet helsesykepleier på skole, ungdomshelsestasjoner og digitale tjenester.
– «De sier du kan komme når som helst, men ofte er det fullt», sier en elev på videregående.
Flere ungdommer beskriver at tilbudene er kjent, men utilgjengelige i praksis.
Ventetid og kapasitet
Når ungdom henvises videre til spesialisthelsetjenesten, som BUP, opplever mange lang ventetid.
– «Jeg fikk beskjed om å vente. Men det er vanskelig når du allerede har det vondt», sier en ungdom.
Helsemyndighetene har pekt på kapasitetsutfordringer og økt etterspørsel som forklaring, samtidig som det arbeides med å styrke tilbudene.
Ulikhet i hvem som får hjelp
Flere undersøkelser viser at det er forskjeller i hvem som faktisk får hjelp. Ungdom med støtte hjemmefra, ressurser og kunnskap om systemet har ofte lettere for å få oppfølging.
– «Hvis foreldrene dine ikke vet hvordan systemet fungerer, er det lett å falle mellom stolene», sier en ungdom.
Dette reiser spørsmål om sosial ulikhet også innen psykisk helse.
Normalisering eller bagatellisering?
Samtidig pågår en debatt om hvor grensen går mellom normal mistrivsel og psykisk sykdom.
Noen fagpersoner advarer mot å sykeliggjøre vanlige livsutfordringer. Andre mener frykten for overdiagnostisering ikke må føre til at unge som faktisk trenger hjelp, ikke blir tatt på alvor.
Skolen som støtte – eller ekstra belastning
Skolen er ofte stedet der problemer først blir synlige. Samtidig opplever noen at skolepress og fraværsregler forsterker psykiske utfordringer.
– «Når du sliter, blir skolen bare enda en ting du ikke mestrer», sier en elev.
Andre trekker frem lærere og rådgivere som avgjørende støttepersoner.
Et åpent spørsmål
De fleste er enige om én ting: behovet for hjelp blant unge er reelt.
Spørsmålet er om dagens system er rigget for å møte ungdom før problemene vokser seg store – eller om for mange fortsatt må vente til det nesten er for sent.
Om anonymisering
Alle ungdomsstemmer i saken er anonymisert. Ingen identifiserende opplysninger er publisert.
Ung i Norge – serien
Dette er del av Riksnytts serie Ung i Norge, der vi følger hvordan unge i Norge opplever:
- identitet, ytringsrom og samfunnsdebatt
- sosiale medier og press
- skole, prestasjon og forventninger
- psykisk helse og hjelpetilbud
- økonomi og fremtidstro
Flere saker publiseres fortløpende.
Kilder
- Ungdata, NOVA / OsloMet
- Helsedirektoratet
- Folkehelseinstituttet
- Forskning.no (psykisk helse blant unge)
