DAVOS / WASHINGTON D.C. / OSLO – På Verdens økonomiske forum i Davos 22. januar 2026 presenterte USAs president Donald Trump sitt nye internasjonale organ Board of Peace. Initiativet, som skal bidra til fred, stabilitet og konfliktløsning globalt, har utløst sterk debatt om maktstruktur, legitimitet og internasjonalt samarbeid.
Videoer fra Davos
President Trump Participates in the Board of Peace Charter Announcement
Hva er Board of Peace?
Board of Peace er et internasjonalt organ initiert av Donald Trump, formalisert 22. januar 2026 ved Davos, og presentert som et forum for fred og konfliktløsning. Ifølge dokumenter og offentlig kommunikasjon skal rådet:
- Fremme stabilitet og varig fred i konfliktområder.
- Ha Trump som leder med vidtgående myndighet, inkludert vetorett.
- Gi medlemsland treårsperiode, med mulighet for permanent medlemskap mot betaling.
Rådet ble først foreslått i september 2025 og knyttet til Gaza-planen som ble omtalt i en FN-Sikkerhetsrådsresolusjon, men har senere fått et bredere mandat.
Hvem har takket ja – og hvem står utenfor?
Land som har sluttet seg til
Flere land har bekreftet deltakelse i rådet, særlig fra Midtøsten, Asia og Øst-Europa, blant dem:
- De forente arabiske emirater, Saudi-Arabia, Tyrkia, Egypt
- Pakistan, Indonesia, Kasakhstan, Vietnam
- Belarus
Land som har takket nei eller er skeptiske
- Flere vestlige demokratier, deriblant Norge, Sverige, Frankrike og Storbritannia, har takket nei eller uttrykt skepsis.
- Russland og Kina er invitert, men har foreløpig ikke gitt endelig svar.
Kritikk og fareperspektiver
Maktkonsentrasjon hos én leder
En sentral kritikk er at Board of Peace gir Trump omfattende makt, inkludert kontroll over medlemskap og vetorett, samt potensielt ubegrenset periode som leder. EU-dokumenter uttrykker bekymring for konsentrasjon av makt som kan være i konflikt med EU-rettens prinsipper og grunnleggende internasjonalt samarbeid. 3
Risiko for å undergrave FN
Kritikere hevder organisasjonen kan fungere som konkurrent til FN, særlig hvis den søker å utvide sitt mandat utover Gaza-oppdraget og dermed svekke FN-systemets rolle i konfliktløsning.
Legitimitet og representasjon
At rådet inkluderer autoritært styrte land, samtidig som flere vestlige demokratier står utenfor, stiller spørsmål ved legitimiteten og representativiteten til et globalt fredsorgan som søker bred internasjonal forankring.
Betalingskrav og maktforskjeller
Kravet om store økonomiske bidrag for permanent medlemskap betyr at ressurssterke land kan få mer innflytelse i rådet enn mindre stater, noe kritikere sier undergraver prinsippet om lik representasjon.
Tilhengernes ståsted
Tilhengere argumenterer for at Board of Peace kan være et komplement til etablerte multilaterale strukturer, med potensial til å handle raskere og mer direkte i konfliktområder der FN-prosesser ofte anses som trege eller ineffektive. Noen amerikanske myndighetspersoner beskriver rådet som et forum for handling fremfor snakk.
Reaksjoner internasjonalt
Reaksjonene har vært markert og splittet:
- EU-ledere har uttrykt bekymring over maktkonsentrasjon og legitimitet.
- Flere europeiske demokratier har takket nei til deltakelse.
- Trump har ifølge rapporter trukket tilbake enkelte invitasjoner etter kritikk.
Konklusjon
Board of Peace er et omstridt internasjonalt organ med stor maktkonsentrasjon hos én leder, som skaper debatt om legitimitet, multilaterale rammeverk og global maktbalanse. Mens enkelte ser initiativet som et potensielt instrument for handling, advarer mange om fare for svekkelse av etablerte samarbeidsstrukturer og grunnleggende prinsipper for internasjonal fredsbygging.
Kilder
- Encyclopedia: Board of Peace – etablering, mandat og struktur.
- Reuters/EU-dokuments bekymringer om maktkonsentrasjon.
- Oversikt over medlemsland og reaksjoner.
- Trump tilbakekaller invitasjon til enkelte land.
- Trump lanserer Board of Peace og utvidet mandat.
