I slutten av oktober 2025 tok Trump det mest dramatiske grepet mot Russland siden han returnerte til Det hvite hus: Han innførte massive sanksjoner mot Rosneft og Lukoil – de to oljeselskapene som er selve ryggmargen i den russiske krigsøkonomien – og avlyste på dagen det planlagte toppmøtet med Vladimir Putin.
«Vi avlyste møtet med president Putin. Det føltes bare ikke riktig,» sa Trump til reportere. «Det føltes ikke som om vi kom til å nå dit vi måtte. Men vi gjør det i fremtiden.»
Svartelistet midt i hjertet av Kremls krigsmaskin
Sanksjonene, annonsert av finansdepartementet under ledelse av finansminister Scott Bessent, innebærer at Rosneft og Lukoil – samt dusinvis av datterselskaper – er utestengt fra det amerikanske finanssystemet. Enda mer slagkraftig er den såkalte sekundærsanksjonene: Enhver tredjepart – importører, eksportører, banker eller andre som gjør forretninger med disse selskapene – risikerer nå selv å rammes av amerikanske sanksjoner.
«Gitt Putins nektelse av å avslutte denne meningsløse krigen, sanksjonerer vi Russlands to største oljeselskaper som finansierer Kremls krigsmaskin,» sa Bessent.
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj hyllet avgjørelsen i Brussel: «Vi ventet på dette. Gud velsigne, det vil virke. Og dette er svært viktig.»
Historien om et svingete forhold
Beslutningen er likevel et uttrykk for det kaotiske mønsteret som har preget Trumps Russland-politikk siden han ble gjeninnsatt. Bare måneder tidligere hadde Trump møtt Putin med rød løper i Alaska for å utforske om toppdiplomati var veien frem. Deretter truet han med å sende Tomahawk-missiler til Ukraina, snakket med Putin igjen per telefon, og kunngjorde et nytt toppmøte – i Budapest. Så kom sanksjonsvedtaket og avlysningen.
«Den eneste konstanten i alt dette er at krigen vil fortsette,» oppsummerte en kommentator i MSNBC.
Neste runde: Kina og India i skuddlinjen
Selv etter at sanksjonene ble innført, fortsatte Kina og India å kjøpe russisk olje. Kina kjøpte nær halvparten av Russlands råoljeeksport i november, India rundt 38 prosent. Det undergravde mye av sanksjonenes effekt.
Trump har nå gått enda lenger: Senator Lindsey Graham opplyste i januar 2026 at Trump hadde gitt grønt lys for et tverrpolitisk lovforslag – «Sanctioning Russia Act» – som gir presidenten fullmakt til å innføre toll på opptil 500 prosent på varer fra land som fortsetter å handle med russisk energi.
«Dette vil gi president Trump enorm innflytelse overfor land som Kina, India og Brasil for å oppmuntre dem til å slutte å kjøpe den billige russiske oljen som finansierer Putins blodbad mot Ukraina,» sa Graham.
Vil det virke?
Ekspertene er delt. Noen peker på at russisk økonomi allerede er på vei inn i stagnasjon: Oljeeksportinntektene kan falle med over 25 prosent i 2026, og Verdensbanken forventer nå kun 0,8 prosent BNP-vekst.
Andre er mer skeptiske. Bill Browder, en ledende Putin-kritiker, mener sanksjonene ikke vil treffe hardt nok uten at USA også tar kinesiske og indiske raffinaderier. Og analytikere ved Carnegie Russia Eurasia Center påpeker at kinesiske og indiske kjøpere trolig vil fortsette å importere russisk olje uansett – særlig fordi store deler av handelen skjer i yuan og rubler.
«Det er absolutt ingen snarvei,» sa Max Bergmann ved Center for Strategic and International Studies. «Dette handler om Putins plass i historien. Han vil bli Vladimir den store. Og hvordan kan han bli det hvis krigen slutter i morgen?»
Krigen fortsetter
Mens diplomatene slåss om ord, fortsetter missilene å falle. Russland skjøt i slutten av januar 111 droner og ett ballistisk missil mot Ukraina i løpet av en natt. Trump kunngjorde at Putin angivelig hadde godtatt en midlertidig pause i angrep på ukrainsk energiinfrastruktur, men Zelenskyj var kald: «Jeg tror ikke Russland ønsker å avslutte krigen. Det er store mengder bevis på det motsatte.»
Krigen nærmer seg nå sitt fjerde år. Russland har ikke gjort vesentlige fremskritt på slagmarken, men Ukraina sliter med mangel på mannskap. Presset øker på begge sider – men enn så lenge er det ingen tegn til at noen av dem er villige til å gi seg.
