Þekkja: Påtvungne smil

Det norske samfunnet er i dag fanget av ulike interessegrupper som drar folkegrupper i ulike retninger.

Vi mangler dermed alt, unntatt ingenting.

Usikkerheten får råde og utviklingen preges av vekst i miljøer som lever av motsetninger.

Nasjonen Norge er og drives videre inn i en tid med sterkt selvkannibaliseringsmønster.

Privat næringsliv er i fritt fall og det offentlige Norge eser ut.

Det usunne mønsteret drives frem av et regelverkshierarki som pr. i dag antas å ha sterkt nedsatt legitimitet.

Det vil si at folk flest mister troen på rettsstaten.

Som samfunn tror vi heller på motsetningshetssamfunnet og at uenighetsfellesskapet i seg selv kan skape et arbeidsmarked.

Det tror jeg er en fullstendig feil retning.

En stor del av årsaken ligger i tolkningen av EØS avtalen.

Siden 1992 har Norge har implementert rundt 14 700 rettsakter.

Godt å vel halvparten av disse er fortsatt gjeldene og dermed en del av norsk lov.

Brorparten av forarbeidene til disse har tungstrukturert storbypreg – og har svært liten forståelse for norske samfunnstrekk.

I tillegg har selvoppfatningen av eget samfunn endret seg og tilliten mellom forvaltningsnivåene blitt sterkt svekket.

Regler vedtas uten samfunnslegitimitet, eller folkelig forankring om du vil – og dermed oppstår behovet for statlig kontroll.

Det er her mistankene bygges opp. Sideeffektene er selvfølgelig avmakt og følelse av urett.

Det viser seg sterkt når Staten selv ikke evner å skape vekst eller arbeidsmarkedsendring – uten å bryte eget nasjonalt regelverk.

Jeg snakker altså om påtvungne smil.

Det naturlige Norge er på mange måter blitt veldig unaturlig fordi samfunnsplan, rettsvern og demokratiske prosesser ikke tilhører folkestyrene lengre.

De bestemmes i fremmed rett eller av interessegrupper som ikke er tilhørende i valgkretsene.

Folk flest bør sterkt anmodes til å våkne opp.

Jeg tilhører den samfunnsgruppen som ikke vil bryte opp sentralforvaltningen i Oslo. Jeg mener den hører hjemme der.

Men, jeg tilhører også den samfunnsgruppen som mener at økonomisk handlingsrom skal utvikles etter førstehånds tilhørighet.

Det vil si at ressurstilgangene ikke skal ha snarveier vekk fra geografisk opphavssted.

Jeg tilhører også den samfunnsgruppen som mener at EØS avtalen i noen eller stor grad er misbrukt.

En hel del rettsakter fra EU har bare sklidd inn i norsk rett uten at de finnes opprinnelig krav til anvendelse.

Jeg nekter å tro at den opprinnelige meningen med denne avtalen var krav til ny kloakk i sterkt grisgrendte strøk eller den forbaskede innfestningen av brukskorken.

Ved neste stortingsvalg skal jeg stemme på det partiet som virkelig viser vilje til å vaske rundt.

Jeg mener vi regelrett krasjer landet vårt.

Vi byr opp til vekst i miljøer som lever av motsetninger.

Vi skaper et illustrativt arbeidsmarked som i sum produserer ingenting eller kanskje heller manko fordi omkampene ofte fører til store økonomiske av dreininger eller rykker tilbake til oppvarmingsfeltet før start.

Det er ikke bærekraftig – det er heller oppskriften på et land i fritt fall.

Jeg mener vi nå må skape en samfunnsretning som vanlige folk som meg selv forstår og slutte å jobbe i sirkler som mangler alt, unntatt ingenting.

Ha en fin onsdag fra et Lakselv i regn og coole pluss 10.