Unge arbeidssøkere fra Generasjon Z møter i økende grad stillhet. Selv i stillinger som utlyses som førstegangsjobber, rapporterer mange om manglende respons på søknader. Det reiser spørsmål om hvordan digitale rekrutteringssystemer, erfaringskrav og arbeidskultur påvirker tilgangen til arbeidslivet for unge uten nettverk eller tidligere erfaring.
Under Ung i Arbeid‑konferansen i Steinkjer i september 2025 fortalte 22 år gamle Nora fra Trondheim at hun hadde sendt over 40 søknader uten å få én eneste tilbakemelding. Hun har fullført bachelor i medieproduksjon, men opplever at kravene til erfaring gjør det vanskelig å komme inn i bransjen. NAVs ungdomsundersøkelse fra 2024 viser at 6 av 10 unge jobbsøkere ikke får svar på søknader. Flere aktører peker på at automatiserte rekrutteringssystemer kan filtrere bort kandidater før en menneskelig vurdering finner sted.
Digitale rekrutteringsverktøy effektiviserer prosessen, men kan svekke personlig kontakt. Mange utlysninger krever erfaring, også i roller som er ment for nyutdannede. Uten nettverk eller anbefalinger er det vanskelig å nå frem. Samtidig uttrykker arbeidsgivere bekymring for lojalitet og tilpasningsevne hos unge kandidater – en forventning som i praksis kan gjøre terskelen enda høyere.
Langvarig stillhet kan påvirke motivasjon og psykisk helse. Unge med relevant utdanning får ikke vist seg frem. Risikoen for utenforskap øker, og tilliten til arbeidslivet kan svekkes. Flere undersøkelser viser også at unge vurderer å forlate jobber tidlig, noe som kan skape høy turnover og lavere produktivitet.
Tilgangen til førstegangsjobber for unge arbeidssøkere berører både rekrutteringspraksis, arbeidskultur og samfunnsstruktur. Inn i 2026 etterlyses mer innsikt og dialog mellom arbeidsgivere, utdanningsinstitusjoner og ungdomsmiljøer. Målet er å forstå hvorfor stillheten oppstår – og hvordan arbeidslivet kan bli mer inkluderende for dem som skal inn i det for første gang.
