Sykefraværet i norsk arbeidsliv har økt det siste året, og utviklingen er særlig tydelig blant yngre arbeidstakere. Det viser ferske tall fra offentlige statistikkmiljøer.
Økningen gjelder både korttids- og langtidsfravær, men det er psykiske plager og muskel- og skjelettlidelser som står for den største veksten. Eksperter peker på sammensatte årsaker, blant annet økt arbeidspress, høyere tempo og større forventninger i arbeidslivet.
Psykiske plager øker mest
Blant arbeidstakere under 35 år er det psykiske helseplager som bidrar mest til sykefraværet. Angst, stress og utmattelse trekkes frem som gjentakende årsaker i sykefraværsstatistikken.
Flere fagmiljøer peker på at unge arbeidstakere i større grad rapporterer om prestasjonspress og usikkerhet knyttet til økonomi, jobbtrygghet og fremtid.
Store forskjeller mellom bransjer
Sykefraværet varierer betydelig mellom ulike deler av arbeidslivet. Helse- og omsorgssektoren, undervisning og deler av servicebransjen har høyere fravær enn gjennomsnittet.
Arbeidsgivere i disse sektorene peker på høyt arbeidstempo, bemanningsutfordringer og belastende arbeidshverdager som sentrale forklaringer.
Arbeidsgiveransvar og forebygging
Myndighetene har tidligere understreket at forebygging på arbeidsplassen er avgjørende for å snu utviklingen. Tiltak som tett oppfølging, tilrettelegging og fleksibilitet trekkes frem som viktige virkemidler.
Samtidig har arbeidsgiverorganisasjoner pekt på behovet for bedre støtteordninger og tydeligere samarbeid mellom arbeidsgiver, arbeidstaker og helsevesen.
Betydning for økonomien
Økt sykefravær har konsekvenser både for virksomheter og for samfunnet som helhet. Fravær påvirker produksjon, tjenestetilbud og offentlige utgifter, og utviklingen følges derfor tett av både myndigheter og partene i arbeidslivet.
Det er foreløpig uklart om økningen er midlertidig eller uttrykk for en mer varig trend, men flere fagmiljøer etterlyser nå målrettede tiltak for å hindre ytterligere vekst.
