Dette er ikke en sak som kan arkiveres bort med beklagelser og kommisjonsrapporter. Trygdeskandalen er et systemhavari – og det som fortsatt holdes skjult, er kanskje det mest alvorlige.
I sju år praktiserte staten en ulovlig regel. I sju år ble mennesker dømt, fratatt rettigheter og stemplet som kriminelle – uten hjemmel i lov. Det er i seg selv oppsiktsvekkende. Enda mer alvorlig er det at myndighetene satt på kunnskap underveis.
Allerede i 2014 forelå det vurderinger som slo fast at praksisen var i strid med EØS-regelverket. Likevel fortsatte det. Ingen grep inn. Ingen stoppet det.
Det er kjernen, dette var ikke bare en feil. Det var en vedvarende unnlatelse.
Vanlige folk tok støyten. Over 80 personer ble straffeforfulgt. Mange havnet i fengsel. De mistet inntekt, trygghet og i flere tilfeller verdighet. Samtidig sviktet alle ledd – forvaltningen, rettsapparatet og det politiske nivået.
Når staten gjør en slik feil, holder det ikke med delvis innsyn og kontrollert åpenhet. Da må alt fram. Også det som er ubehagelig. Særlig det som er ubehagelig.
Motstanden mot å offentliggjøre interne dokumenter er talende. Den avslører et instinkt for å beskytte systemet før man beskytter borgerne. Når styringspartier argumenterer med behovet for fortrolighet, må spørsmålet stilles rett ut: Fortrolighet for hvem – og på bekostning av hva?
Dette handler ikke om byråkratiske prinsipper. Det handler om makt og ansvar.
At Stortinget til slutt presset fram mer åpenhet, er et tegn på at kontrollmekanismene fungerer – til slutt. Men det tok år. Altfor mange år. For dem som ble rammet, er det en mager trøst.
Trygdeskandalen viser hvor sårbar rettssikkerheten er når systemet lukker seg om seg selv. Når feil ikke stoppes, men forvaltes. Derfor må denne saken fortsatt rulles opp. Ikke stykkevis og delt, men i sin fulle bredde. Dokumenter må fram. Vurderinger må synliggjøres. Ansvar må plasseres.
Alternativet er langt verre, et samfunn der tilliten til staten sakte forvitrer – fordi folk ikke lenger er sikre på om systemet er til for dem, eller mot dem.
