Råstoff Lakris Shot har på kort tid blitt den uoffisielle dessertløsningen i norske sosiale lag – en søt liten fristelse som oppfører seg mer som en politisk skandale: tilsynelatende uskyldig, men med konsekvenser som melder seg først dagen derpå. «Den smaker jo bare godteri», sier en forbruker vi møtte, før han umiddelbart angret både sitatet og shot nummer fire.
Første slurk er ren lakrisnostalgi, som å få en klem av en lakrispipe. Men det er også her problemene starter. Den er så lettdrikkelig at du mister oversikten lenge før du mister hemningene. Det er alkoholens svar på en overivrig kommunikasjonsrådgiver: smiler bredt, lover gull og grønne skoger, og før du vet ordet av det har du signert noe du ikke burde.
Etter noen runder blir sødmen mer pågående enn en lokalpolitiker i valgkampmodus. Fortsatt hyggelig, men du kjenner at det holder nå. Likevel fortsetter folk å helle den i seg, som om de aktivt ønsker å teste grensene for egen dømmekraft.
Konklusjonen er like enkel som den er ubehagelig: Råstoff Lakris Shot smaker farlig godt og konsumeres derfor i farlig store mengder. Perfekt i små doser, mindre perfekt når du glemmer at dette faktisk er alkohol og ikke dessert. Kort sagt en lakrisbasert påminnelse om at personlig ansvar fortsatt er en mangelvare i deler av befolkningen.
