OSLO – En fersk partimåling sender sjokkbølger gjennom det politiske miljøet. Mens Fremskrittspartiet seiler opp som landets suverent største parti, står over halvparten av Stortingspartiene og kjemper mot den fryktede sperregrensen. – Dette er et politisk jordskjelv, sier analytikere.
Frp-hegemoni og Ap-fall
Det er ikke lenger bare en trend; det er et mulig tronskifte på gang. Fremskrittspartiet (Frp) dundrer frem til en oppslutning på hele 28,8 %. Partiet har med dette lagt bak seg både Arbeiderpartiet og Høyre med god margin. Siden stortingsvalget i 2025 har partiet vokst med hele 5 prosentpoeng, og ser ut til å støvsuge velgere fra alle kanter av det politiske spekteret.
Samtidig fortsetter den mørke vinteren for Arbeiderpartiet (Ap). Med et fall på 2,8 prosentpoeng fra februar, lander partiet på 22,3 %. Dette er en dramatisk nedgang fra valgresultatet på 28,0 %, og markerer en dyp krise for det tradisjonelle styringspartiet.
Dødsdans rundt sperregrensen
Det mest dramatiske med Norfaktas måling for mars er likevel den prekære situasjonen for de mindre partiene. Hele fem av de ni partiene på Stortinget ser nå «4-tallet» på en måte som nok skaper panikk i partikorridorene:
- Senterpartiet (Sp): 4,9 % (+0,4)
- KrF: 4,6 % (+0,6)
- SV: 4,5 % (-0,7)
- MDG: 4,1 % (+0,9)
- Venstre: 4,0 % (+0,8)
For SV og Senterpartiet er tallene spesielt tunge. Senterpartiet, som for få år siden var en gigant i distriktene, kjemper nå en desperat kamp for i det hele tatt å holde seg over den magiske grensen som sikrer utjevningsmandater.
»Alle veier fører til Frp»
Analytikere peker på at Frp ser ut til å ha truffet en nerve i folket som ingen andre partier klarer å matche for øyeblikket. Mens regjeringspartiene sliter med etterdønningene av dyrtid og misnøye, blør Høyre (17,4 %) velgere til sin høyre flanke, der Frp fremstår som det eneste reelle protestalternativet.
»Dersom dette var valgresultatet, ville det parlamentariske landskapet blitt ugjenkjennelig. Småpartiene risikerer å bli radert ut, mens Frp sitter med alle kortene på hånden,» lyder dommen fra politiske kommentatorer.
Spørsmålet alle stiller seg nå er om dette er en midlertidig protestbølge, eller om vi ser starten på en ny, langvarig dominans fra høyrepopulismen i norsk politikk.
