Tilliten til Russlands president Vladimir Putin faller til sitt laveste nivå siden før invasjonen av Ukraina. Samtidig peker nye målinger på en befolkning som i økende grad er preget av krigstretthet og økonomisk press.
Tall fra den statlige meningsmåleren VTsIOM viser at 75 prosent nå oppgir å ha tillit til Putin. Det er en nedgang fra uken før, og det laveste nivået siden dagene før krigen startet i februar 2022. Andelen som sier de er fornøyde med jobben han gjør, har også falt – til rundt 70 prosent.
Selv om nivåene fortsatt er høye sammenlignet med mange vestlige ledere, er utviklingen tydelig: Oppslutningen er ikke lenger stabil, men siger gradvis nedover.
Samtidig vokser misnøyen. Rundt én av fem sier nå at de ikke har tillit til presidenten, og en tilsvarende andel er direkte misfornøyd med styringen av landet.
Slitasje i befolkningen
En uavhengig måling fra Levada Center gir et tydelig signal om stemningsskiftet: Et flertall av russerne ønsker nå fredsforhandlinger. Forklaringen flere analytikere peker på er enkel – hverdagen har blitt tyngre.
– Folk er slitne. På et praktisk nivå handler det om å få økonomien til å gå rundt, sier den Moskva-baserte analytikeren Andrej Kolesnikov i vurderinger gjengitt internasjonalt.
Krigens konsekvenser merkes ikke bare ved fronten, men i lommeboken.
Økonomisk press
Russiske myndigheter har forsøkt å håndtere et voksende budsjettunderskudd etter økte militærutgifter. Ett av tiltakene har vært å øke merverdiavgiften fra årsskiftet. Samtidig har høye renter gjort det dyrere å låne, både for husholdninger og bedrifter. Selv om styringsrenten er satt ned det siste året, ligger den fortsatt på et nivå som bremser økonomisk aktivitet.
Inflasjonen har riktignok avtatt fra tosifrede nivåer i fjor, men prisveksten er fortsatt merkbar i hverdagen. For mange russere er det summen av disse faktorene som nå setter tonen..
Et skifte – men ikke et fall
Utviklingen betyr ikke at Putins posisjon er i umiddelbar fare. Tvert imot ligger oppslutningen fortsatt høyt i et internasjonalt perspektiv. Men retningen er det som vekker oppmerksomhet.
For første gang siden krigens start peker flere indikatorer samme vei: Økende misnøye, større støtte til forhandlinger – og en befolkning som i økende grad prioriterer egen overlevelse fremfor geopolitikk. Det er ikke nødvendigvis et brudd.
Men det er et signal.
