Skrevet av: Morten Aarø, Sentralstyremedlem i DNI. Dette er et eksternt innlegg. Meningene som uttrykkes, er forfatterens egne.
Dyrtid er et av de store samtaletemaene om dagen. Regjeringen og Stortinget erkjenner at den eksisterer og konkurrerer om å fremme forslag som skal hjelpe, men ingen av partiene ønsker å ta tak i de reelle årsakene til at hverdagen for folk flest har blitt dyrere. Det er lettere å skylde på krig i Ukraina og Iran fremfor å ta de nødvendige grepene for å sikre den norske befolkningens velferd.
Store norske leksikon definerer et oligopol som en situasjon hvor tilbudet på et marked domineres av noen få, store foretak. Videre påpekes det at konkurransen tar andre former enn priskonkurranse, eks. intensiv annonsering. En annen konkurranseform man ofte ser er lokalisering. Når prisforskjellene er små, går kundene som regel til nærmeste eller best beliggende utsalgssted.
Et annet moment er høyresidens urokkelige tro på å la markedet styre seg selv. Problemet i flere av de viktigste utgiftspostene hos de fleste husholdninger har en uelastisk etterspørsel. Dette betyr at folk flest må kjøpe disse varene nær uavhengig av hvilken pris selger krever. Det gir selger ekstrem prisfastsettelsesmakt hvor nær sagt enhver pris kan kreves fordi kjøper ikke har mulighet til å takke nei dersom prisen blir for høy. For folk flest resulterer dette i at de må kutte ned på andre andre utgifter. Følelsen mange da sitter igjen med er at deres livkvalitet blir svekket.
Oligopolbeskrivelsen passer bl. a. dagligvarehandelen, bankvesenet, bensinstasjonskjedene og apotekkjedene, og sikker flere markeder, som hånd i hanske.
Det norske dagligvaremarkdet består i hovedsak av tre aktører: Norgesgruppen, Rema og Coop som samlet har en markedsandel på 96,6%. Prisveksten i markedet deres de siste fem årene (2021-2026) har samlet sett vært 31%.
Bensinstasjonsmarkedet domineres av fire aktører: Circle K, ST1, Esso, og Uno-x/YX. Circle K og ST1 kontrollerer 55% av markedet. Esso og Uno-X/Yxs markedsandeler er ukjente, men nr. 5 på lista ligger langt bak. Det norske markedet differensieres ved at det er stor forskjell på kvaliteten på kollektivtransport mellom byene og distriktene. Priutviklingen fra 2021 til 2026 har vært på 33%
Apotekmarkedet består i hovedsak av tre kjeder: Boots, Apotek1 og Vitus Apotek. Disse har en samlet markedsandel på 95%. Siden det er vanskelig å finne oppdaterte tall og mydnighetene dekker vesentlige deler av utsalgsprisene på respeptbelagte medisiner, er det vanskelig å si noe om faktisk prisutvikling. Ser man på utviklingen i omsetning så har denne økt fra 43 mrd. i 2021 til 57 mrd. i 2026. Dette tilsvarer en vekst på ca. 32% på fire år.
Noe av veksten skyldes utvilsomt at befolkningen blir eldre, men det viser neppe hele bildet.
Det norske bankmarkedet fremstår som velfungerende med over 100 forskjellige banker å velge mellom, men de fem største bankene har en markedsandel på 54%. Dette er vesentlig lavere enn de andre markedene, men konkurransen svekkes ved at det er vanskeligere å bytte bank. Bankene benytter seg av dette ved å raskt endre utlånsrenter ved renteoppgang, men er trege til å endre innskuddsrenten tilsvarende. Det er ikke uten grunn at Konkurransetilsynet for kort tid siden offentliggjorde at de skal undersøke konkurransen i markedet. Ser man på DNB, som er største aktør i markedet, så har overskuddet økt fra 25 mrd. i 2021 til 45,7 mrd. i 2025, en økning på 82%! Dette er neppe gjengs for banksektoren, men bekrefter resultatet av DNBs markedsposisjon.
Tallene viser en prisutvikling fra 2021-2026 på henholdvis 31% (dagligvarer), 33,6% (drivstoff), 32% (omsetning, apotek), og 82% (bank, DNB) Til sammenligning har inflasjon i Norge i samme periode (2021-2026) vært 23-24%.
Bildet som tegner seg viser at inflasjon, krig, og geopolitisk uro i liten grad forklarer dyrtiden nordmenn opplever for tiden. Det viser en regjering og Storting i utakt med folket.
Løsningen er så enkel at det er forunderlig at det ikke har blitt gjort før:
Konkurransetilsynet må styrkes slik at oligopolene mister sin makt.
Sannsynligvis vil det bety en vesentlig opprydding hvor selskap må brytes opp på lik linje med hvordan Standard Oil i sin tid ble delt opp.
