Flere europeiske land har begynt å senke styringsrentene. I Norge står renten fortsatt fast. De siste inflasjonstallene viser at prisveksten ligger over inflasjonsmålet og faller saktere enn ventet. Norges Bank peker på tre forhold som gjør at utsiktene til «bedre tider» skyves frem i tid: høye strømpriser, svak krone og en mer seiglivet inflasjon enn tidligere antatt.
Det norske kraftsystemet var i flere tiår preget av stabilitet og lave priser. Integrasjonen i det europeiske kraftmarkedet har endret dette bildet. Prisene svinger mer og påvirkes i større grad av internasjonale forhold. Tall fra SSB viser store regionale og tidsmessige variasjoner, også i perioder der gjennomsnittsprisen faller. Regjeringen har svart med strømstøtte og ulike fastprisordninger, men kritikerne mener dagens markedsmodell ikke gir den forutsigbarheten et kraftoverskuddsland burde hatt.
Strømprisene som drivkraft
Strømprisene slår direkte inn i konsumprisindeksen og indirekte gjennom økte kostnader for næringslivet. De siste inflasjonstallene viser at energiprisene fortsatt bidrar til bredt prispress, selv om Norges Bank ser bort fra energipriser i kjerneinflasjonen. Dette gjør inflasjonen mer seiglivet enn ønsket og vanskeligere å få ned uten at andre deler av økonomien bremses.
Kronen som forsterker
Den svake kronen gjør importerte varer dyrere og løfter inflasjonen ytterligere. Effekten forsterkes av at norske strømpriser i økende grad følger europeiske markeder, der prisene påvirkes av gassmarkedet, værforhold og geopolitikk. En svak krone gjør det vanskeligere for Norges Bank å senke renten uten å risikere ny prisvekst.
Hvorfor renten ikke kuttes
Norges Bank peker på tre hovedårsaker til at renten holdes oppe: Inflasjonen ligger fortsatt over målet, kronen er svak, og energipriser og importerte varer kan presse prisene opp igjen. Med de siste inflasjonstallene vurderes risikoen for ny prisvekst som for høy til å starte rentekutt. Banken signaliserer at renten kan bli liggende på dagens nivå lenger enn tidligere anslått.
Debatten om strøm og styring av kraftressursene fortsetter. Noen mener Norge betaler prisen for manglende politisk kontroll over kraftmarkedet. Andre advarer mot sterkere regulering, som de mener kan svekke insentiver til energisparing og føre til feilinvesteringer. Uenigheten om kraftpolitikken gjør det vanskeligere å skape stabile rammer for både husholdninger og næringsliv.
Økonomien preges nå av høyere inflasjon enn ønsket, svak krone og høy rente over lengre tid. Bedre tider er fortsatt i sikte – men lenger frem i horisonten enn mange hadde håpet.
