I mai gjorde Norges Bank noe markedet ikke ventet: i stedet for å senke renten, satte sentralbanken den opp. Styringsrenten ble hevet med 0,25 prosentpoeng til 4,25 prosent – en beslutning som overrasket mange økonomer.
Inflasjonen vil ikke gi seg
Bakgrunnen for rentehevingen er en inflasjon som rett og slett har bitt seg fast. Norges Bank har som mandat å holde inflasjonen nær 2 prosent over tid, men har de siste årene måttet se den ligge betydelig over målet.
Sentralbanken har tidligere pekt på at den høye inflasjonen ikke bare skyldes forbigående forhold, men er bredt basert i norsk økonomi. Husleieprisene har vært en spesielt utfordrende driver: utleieprisene har akselerert, og husleiens andel av konsumprisindeksen er nylig blitt justert opp, noe som forsterker effekten ytterligere i de offisielle inflasjonstallene.
Fra rentekutt til rentehopp
Det er en brå helomvending fra signalene som har vært gitt tidligere. Så sent som i desember 2025 antydet Norges Bank at renten kunne bli satt ytterligere ned i løpet av 2026, og markedet priset faktisk inn et rentekutt allerede i juni. I januar ble renten holdt uendret på 4 prosent, med en forventning om ett til to rentekutt gjennom året.
I mars ble renten igjen holdt uendret, fortsatt på 4 prosent. Men da mai kom, valgte komiteen en helt annen vei: opp, ikke ned.
Norges Bank-sjef Ida Wolden Bache, som har ledet sentralbanken siden 2022 som den første kvinnen i rollen, har tidligere forklart at de kraftige rentehevingene etter inflasjonstoppen i 2022 bidro til å kjøle ned norsk økonomi og dempe prisveksten. Den nylige beslutningen viser imidlertid at jobben langt fra er over.
Svak krone gir høyere importpriser
En medvirkende faktor til den fortsatt høye inflasjonen er kronekursen, som har vært svakere enn ventet. Det trekker i retning av høyere priser på importerte konsumvarer i tiden som kommer.
Samtidig peker Norges Bank på at arbeidsmarkedet fremstår relativt balansert: ledigheten er verken spesielt høy eller uvanlig lav, og kapasitetsutnyttelsen i økonomien ligger nær et normalt nivå. Det gir sentralbanken et visst handlingsrom til å prioritere inflasjonsbekjempelse uten umiddelbar fare for en kraftig oppgang i arbeidsløsheten.
Neste rentebeslutning 18. juni
Norges Bank har allerede varslet at den nye pengepolitiske rapporten, Pengepolitisk rapport 2/26, legges frem samtidig med neste rentebeslutning 18. juni. Da vil sentralbanken også presentere nye prognoser for renteutviklingen fremover – prognoser mange vil følge med argusøyne etter at mai-beslutningen viste at veien til lavere renter er langt fra rett frem.
