Under NATO-forsvarsministermøtet i Brussel onsdag signerte forsvarsministrene fra Norge, Tyskland og Storbritannia en historisk avtale om felles anti-ubåtkrigføring. Norge tok selv initiativet til samarbeidet, som skal styrke overvåkingen av russisk ubåtaktivitet i Nord-Atlanteren og nordområdene.
Oppdage, jakte og ødelegge
Avtalen forplikter de tre landene til å samarbeide om å oppdage, jakte på, forsvare seg mot og om nødvendig ødelegge fiendtlige ubåter. Samarbeidet vil konkret dreie seg om styrket overvåking, utvikling av felles kapasiteter, planlegging, øving og trening, samt felles militære operasjoner.
Norges forsvarsminister Tore O. Sandvik var tydelig på hva som er bakgrunnen for satsingen.
– Norges strategiske posisjon gjør at det er særlig viktig for oss å kunne forsvare oss mot fiendtlige ubåter. Det er viktig for Norges, og hele NATO-alliansens trygghet. Vi styrker nå Norges og Europas forsvarsevne, sa Sandvik under signeringen.
Et svar på russisk ubåtaktivitet
Initiativet har tre overordnede mål: å styrke NATOs samlede evne til anti-ubåtkrigføring, ta større ansvar for å svare på russisk ubåtaktivitet i Nord-Atlanteren, og bidra til å avlaste USAs globale kapasiteter i en tid der Amerika er sterkt engasjert i andre deler av verden.
Sandvik understreket at samarbeidet er et konkret svar på NATOs krav om jevnere byrdefordeling mellom medlemslandene, og en videreføring av de strategiske partnerskapsavtalene Norge allerede har inngått med de to landene – Lunna House-avtalen med Storbritannia og Hansa-avtalen med Tyskland.
– Vi følger opp regjeringens garderingsstrategi med konkrete satsingsområder i NATO. Vi skal kjøpe nye ubåter sammen med Tyskland og nye fregatter sammen med Storbritannia. Med dagens nye initiativ knytter vi oss enda tettere til to av våre viktigste europeiske allierte på et område som har strategisk stor betydning, sa Sandvik.
Store felles ressurser
Til sammen disponerer de tre landene et betydelig maritimt Arsenal. De har moderne fregatter egnet for anti-ubåtkrigføring, Boeing P-8 Poseidon maritime patruljefly og et stort antall avanserte ubåter. Sandvik pekte på at dette gjør trioen til en tung aktør i det maritime domenet.
– Norge, Tyskland og Storbritannia har til sammen store fortrinn når det gjelder det maritime domenet, og står for en betydelig andel av europeiske bidrag for å styrke sikkerheten i Nord-Atlanteren, sa han.
Avtalen som ble signert onsdag, er en direkte oppfølging av en rammeavtale fra februar der de tre landene pekte ut anti-ubåtkrigføring som et sentralt område for videre strategisk samarbeid.
Godt mottatt i NATO
Sandvik opplyste at initiativet har fått bred støtte blant NATOs øvrige medlemsland, og at det bidrar til å styrke det transatlantiske samarbeidet i en periode der europeiske allierte i stadig større grad forventes å ta ansvar for sin egen sikkerhet.
– Dette har blitt veldig godt tatt imot av flere allierte, og er med på å styrke det transatlantiske samarbeidet og samholdet i NATO, sa forsvarsministeren.
NATO-landene har forpliktet seg til å bruke minst fem prosent av bruttonasjonalproduktet på forsvar og sikkerhetsrelaterte utgifter innen 2035.
