Norske husholdninger og bedrifter ligger helt i toppen internasjonalt når det gjelder kostnader knyttet til klimapolitikk. Nå øker debatten om hvorvidt prisen står i forhold til effekten – og hvordan Norge posisjonerer seg i et globalt system der rammevilkårene varierer kraftig.
Tall fra Dagens Næringsliv viser at norsk næringsliv i 2025 betalte rundt 106 euro per tonn CO₂, om lag 18 prosent mer enn i Tyskland, der nivået ligger på 90 euro. Samtidig møter flere norske sektorer en CO₂‑avgift på over 1400 kroner, med planlagt økning til 1600 kroner i 2026.
Til sammenligning har Kina en karbonpris på 14 dollar per tonn, ifølge World Bank Carbon Pricing Dashboard, og store deler av kinesisk industri mottar fortsatt gratis kvoter og subsidier.
– Norge har valgt en svært kostbar vei til utslippskutt. Det gir resultater, men effekten står ikke alltid i forhold til prisen, sier energiprofessor Anne Grete Hestnes ved NTNU.
Norge er gjennom EØS-avtalen tett integrert i EUs klimapolitikk. Det europeiske kvotesystemet (EU ETS) dekker omtrent halvparten av norske utslipp, ifølge EU‑kommisjonen. I 2021 ble også transport og landbruk inkludert i en egen avtale mellom Norge og EU.
Fra 2026 innfører EU karbontoll (CBAM), som skal sikre like konkurransevilkår mellom europeisk industri og land med svakere klimapolitikk. Ordningen kan få betydelige konsekvenser for norsk eksportindustri.
FN viser til at Norge har forpliktet seg til å kutte 55 prosent av utslippene innen 2030, i tråd med Parisavtalen. Samtidig kritiserer OECD Kina for å subsidiere fossil energi med rundt 60 milliarder dollar årlig, noe som ifølge organisasjonen svekker effekten av globale utslippskutt.
Opposisjonen på Stortinget mener de høye norske klimaavgiftene truer konkurranseevnen.
– Det er ingen tvil om at Norge går foran. Men spørsmålet er om vi betaler for mye sammenlignet med hva vi faktisk oppnår, sier Helge Orten (H).
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen avviser kritikken og peker på at høye ambisjoner krever tydelige økonomiske virkemidler.
– Vi må vise at det er mulig å kombinere høye klimaambisjoner med økonomisk utvikling. Kostnadene er en investering i fremtidens grønne økonomi, sa han til DA.
Faktaboks
Bakgrunn
- Norge betaler mer enn Tyskland og Kina for klimapolitikken
- EU og FN setter rammene for Norges klimamål
Tall
- Norge: 106 euro per tonn utslipp (DN)
- Tyskland: 90 euro (DN)
- Kina: 14 dollar, subsidiert industri (World Bank)
Tidslinje
- 2015: Parisavtalen (FN)
- 2021: Norge innlemmer transport og landbruk i EU‑avtale (EU‑kommisjonen)
- 2026: EU innfører karbontoll (EU‑kommisjonen)
- 2030: Norge skal kutte 55 % (FN)
Kilder
- Dagens Næringsliv (2025): Sammenligning av kostnader ved klimapolitikk
- NTNU: Faglige vurderinger av energipolitikk
- EU‑kommisjonen: EU ETS og CBAM
- FN: Parisavtalen og klimamål 2030
- OECD: Fossile subsidier i Kina
- World Bank Carbon Pricing Dashboard: Internasjonale karbonpriser
