Kjære Riksnytt.
Etter et måltid på Strandkanten restaurant 1. dag, søndag, som tidligere omtalt i reisebrev 1 på nordkoster, avholdt vi et demokratisk skipsråd. Flertallet ønsket å forbli ved gjestehavna som ville kostet skipskassen NOK 470 pr. døgn, inkludert strøm. Havnen ligger flott til og egentlig skjermet for de fleste vindretninger. Alt er i ordning og redo, og som alltid i Sverige er absolutt alt skiltet. Antagelig er alt lov i Sverige med mindre det står et skilt som forbyr det.
«Hard to get» forlater den fine innbydende gjestehavna på nordkoster og forhaler seg en knapp sjømil vestover igjen og legger til på Arholmen i uthavn. At flertallets beslutning er ingen oweraskelse, siden skipsråd kun er en rådgivende forsamling og skipperen har dessuten vetorett.
Regel nr 1 ombord er at skipperen har alltid rett og vetorett. Hans ord er lov uansett grunnlov eller ikke. Denne regel er uomtvistelig og har forrang for alle andre lover, ihvertfall over EØS-avtalen eller at min kone ombestemmer meg.
Regel nr 2 er at dersom skipperen skulle ta feil, og eller noen beviser at skipperen likevel tar feil eller noen i skipsrådet sår tvil med tåpelige argumenter og eller noen bevisst ødelegger skipperns gode historie eller skrøne med å vise til fakta, vil regel nr 1 automatisk tre inn. Ethvert forsøk på å owertale skipperen eller omkamper er fånyttes og straffes med det som behager skipperen der og da.
Arholmen gav ly for den forventede sørvestlige kulingen som kom utover natten. Litt lettere skydekke om dagen, ble utover mandag natt etterfulgt av regn, men kun byger. Tirsdagen kom, og vi gjorde ikke noe annet enn å «chille» helt.
Onsdagen kl 13.00 setter vi kurs for Strømstad, noe senere enn planlagt, ett døgn. Dette fordi besetningen vi plukket opp i Langesund gav et noe owerdrevet sterkt ønske om å få være skipperen’s lettmatros ett døgn til. Etter en grundig objektiv faglig vurdering og hennes blikk, noen over gjennomsnittet blå dådyrøyne, owerlot jeg beslutningen nok en gang til skipsrådet. Siden lettmatrosøsa fikk talerett, forslagsrett og stemmerett i rådet og, ikke minst at jeg var enig i beslutningen, gikk søknaden enstemmig gjennom.
Denne beslutningen som skulle bringe lykke og glede fikk imidlertid konsekvenser. Det var da hun skulle hive favoritt tauet mitt på havet, 18mm tykt og ca 15 meter langt, påskjøtet et 16mm og 10 m flett nytt tau, at jeg innså at dådyr bedne øyne ikke er nok som beslutnings grunnlag. Besetningsmedlemmet fra Langesund klarte nemlig det kunststykke å bomme på land, hive hele tauet på sjøen, tauet sank uten opphold i overflaten. Dermed er øyperlen kosters og Arholmens havbunn et tau rikere, jeg et tau fattigere, en erfaring rikere, Vi tok med et smil, men først når banning og himlingen med øynene la seg, vi skrev hendelsen med gul skrift på snøen som kanskje smelter til neste vår. Hendelsen bar et visst preg av den svenske herlige «Selskapsresor» anno 1980, med Jon Skolmen og Sig Helmer tallet.
Ferden gikk ytterligere østover til Strømstad. Her fikk vi raskt god plass i havnen sammen med alle andre norske båter og en svensk bavaria 32 fot med en familie på 7 ombord. Gradestokken rundet 20 grader Celsius og med vinden i ryggen ble det en pen liten tur med motor i ca 1 time.
Havneavgiften kom på «moderate» NOK 570 inkludert landstrøm.
Deretter gikk ekspedisjonen til fots mot byens sentrum. «Gubbdagis» , som svenskene kaller clas Olson, biltema og godteributtikker/ båtutstyrforetningen SeaSea, som selvsagt lå strategisk til på brygga. Svenskene vet at beliggenhet er alt. Den gubben som klarer å gå forbi er i vår moderne tidsalder heldige, det finnes ca 70 andre kjønn å definere seg som og dermed ha en god unnskyldning for å ikke la seg friste.
Jeg ser etter badestige, men ingen faller i smak. Vi går til Strømstads berømte bakeri som også ligger strategisk til om du skal shoppe inne i selve Strømstad. Det inntas fyldige rekesmørbrød med egg, sitron, syltet rødløk, karse, dill, pyntet med friskt salatblad på et balansert majoneslag mot skiven. Kan på det varmeste anbefales. Undertegnede kunne ikke dy seg og heiv innpå en kanelsnurr og et skolebrød til desert. Denne frokosten skal ikke glemmes.
Den mer feminine delen av besetningen får et snev av ADHDlook når de får greie på at det finnes et Pelle P outlet klesbutikk inne i sentrum. Jeg blir satt av på Gubbdagis’n sammen med alle andre mannfolka som heller ikke er owerbegeistret over å måtte følge motvillig to skritt bak når kona skal shoppe og bestemme seg for et plagg de mener passer til deres nydelige figur, veldreide bakende og ikke minst matche øyenfarge. Jeg svir av noen større båtpenger før jeg blir hentet, de har et salig glis etter å funnet noen «kupp» i Pelle P outlett som tydeligvis har samme effekt på dem som en «happy ending», ihvertfall kjenner jeg igjen det tilfredse smilet fra et sted…
Skipsrådet har bestemt å pælme et besetningsmedlem over på Color line ferja til Strømstad- Sandefjord med avgang kl 1330 i morgen, enveisbilett selvsagt. Å hive tau på havet er oppsigelsegrunn jfr grunnloven ombord.
I morgen settes kursen mot 30 grader Celsius sørover. Vi ser an hvor langt vi når, men DU skal være den første til å bli informert, eksklusivt i Riksnytt.
