OSLO (Riksnytt.no) — Etter flere år med store investeringer og politiske forventninger står Morrow Batteries nå i en krevende omstillingsfase. Nedbemanning, lederskifte og økende kapitalbehov har aktualisert spørsmålet om hvor robust den norske batterisatsingen egentlig er – og hvilken risiko offentligheten tar når grønn industri skal bygges i et høykostland. Utviklingen i 2025 gjør dette spørsmålet mer presserende enn tidligere.
I januar 2025 varslet Morrow at 50–60 ansatte skal sies opp. Etter kuttene vil selskapet ha rundt 180 ansatte. Ifølge selskapet skyldes nedbemanningen forsinkelser i leveranser av fagpersonell, økte kostnader og behovet for å prioritere kjernevirksomheten. Planer om videre fabrikkutbygging er satt på vent.
«Dette er en strategisk omstilling som skal styrke selskapets posisjon», skrev Morrow i pressemeldingen da lederskiftet ble annonsert.
I desember 2025 ble det kjent at administrerende direktør Lars Christian Bacher går av, og at grunnlegger Jon Fold von Bülow trer inn som midlertidig leder. Selskapet beskriver dette som en del av en ny strategisk retning med større vekt på industrielle partnerskap og teknologikommercialisering.
Morrow har mottatt betydelig kapital fra både offentlige og private aktører. Blant eierne er Å Energi, Siemens, ABB, Bellona og Frederic Hauge. I desember 2024 fikk selskapet innvilget 1,5 milliarder kroner i lånerammer fra Innovasjon Norge, øremerket bygging og drift av fabrikkanlegget. Bellona og Hauge har tidligere omtalt prosjektet som et viktig bidrag til norsk grønn industri og et motsvar til skeptikere som mener Norge ikke kan lykkes med storskala batteriproduksjon.
Arendal kommune har stilt tomt og infrastruktur til disposisjon for gigafabrikken. Kommunen har brukt betydelige midler på prosjektet, noe som ifølge Finansavisen har bidratt til press på kommunens økonomi. Lokale politikere og næringsaktører har fremhevet potensialet for arbeidsplasser og langsiktig industrivekst, mens kritikere peker på risikoen ved å binde store kommunale ressurser til et prosjekt som ennå ikke har levert kommersiell produksjon.
Northvolts konkurs i 2025 har også påvirket debatten. Den svenske batteriprodusenten gikk over ende med over fem milliarder euro i gjeld, og tyske myndigheter risikerer store tap etter omfattende garantier og subsidier. Finansavisen skriver at Morrow «nok en gang trenger mer penger», og stiller spørsmål ved om selskapet kan være på vei i samme retning – uten å trekke en konklusjon. Northvolt-kollapsen brukes dermed som et bakteppe i norsk debatt, men det finnes ingen indikasjoner på at Morrow står i en tilsvarende situasjon.
Analytikere peker på at det internasjonale batterimarkedet preges av betydelig overkapasitet, prispress og dominans fra asiatiske produsenter med lavere kostnader og større skala. Dette gjør det krevende for nye aktører i høykostland som Norge å oppnå lønnsomhet uten teknologiske fortrinn eller langsiktige kontrakter.
Tilhengere av satsingen mener at Morrow kan styrke norsk industrikompetanse og verdikjeder, og at offentlig støtte er nødvendig for å ta risiko i tidlig fase. Kritikere viser til at selskapet ennå ikke har levert storskala produksjon, at kapitalbehovet belaster både statlige ordninger og kommunale budsjetter, og at Northvolt-kollapsen illustrerer hvor store tap som kan oppstå når risiko undervurderes.
Fakta: Morrow Batteries
Bakgrunn
- Norsk batterisatsing etablert i 2020
- Prosjektet har fått betydelig offentlig og privat støtte
- Selskapet er i omstilling med redusert bemanning og endret strategi
Tall
- Ansatte: ca. 180 etter nedbemanning
- Offentlig støtte: 1,5 mrd. i lånerammer fra Innovasjon Norge
- Eierstruktur: Å Energi, Siemens, ABB, Bellona (mindre aksjonær), Frederic Hauge (mindre aksjonær)
Tidslinje
- 2024: Innovasjon Norge innvilger 1,5 mrd. i lånerammer
- Jan. 2025: Varsel om nedbemanning (50–60 ansatte)
- Des. 2025: Bacher går av – von Bülow inn som midlertidig leder
Oppsummering
Morrow Batteries står midt i en omstillingsfase som vil få betydning både for selskapet og for norsk industripolitikk. Med nedbemanning, lederskifte og økende kapitalbehov er prosjektet langt fra realisert slik det opprinnelig ble presentert. Samtidig peker ledelsen på videre arbeid med teknologi, partnerskap og produksjon som veien videre.
Northvolt-kollapsen har aktualisert debatten om risikoen ved store batterisatsinger, men Morrow er ikke i en tilsvarende situasjon. Likevel reiser utviklingen et sentralt spørsmål: Hvor mye risiko skal Norge ta for å bygge ny grønn industri – og hvilke konsekvenser får det når globale markeder endrer seg raskere enn nasjonale ambisjoner.
