Meteorologisk institutt har lagt frem sesongvarselet for sommeren 2026, og budskapet er klart: i hele Norge er det mest sannsynlig at vi går mot en varm sommersesong.
Vakthavende statsmeteorolog Per Egil Haga forklarer at signalene peker tydelig i én retning, selv om utviklingen aldri er helt forutsigbar.
– Været endrer seg mye, men totalt sett ser det ut som at dagene med varmere temperaturer vil dominere over de kjølige. En viktig driver for høyere temperaturer er klimaeffektene. Det er en pådriver fra klimagassene som innebærer en varmere atmosfære, sier Haga.
Best vær på Østlandet og i Agder
Ifølge prognosene er det Østlandet og Agder som har størst sjanse for et godt sommervær. Der anslår meteorologene 60 prosent sannsynlighet for at temperaturene blir høyere enn normalt. Sannsynligheten for en kjøligere sommer i disse områdene er kun rundt 15 prosent.
Også Nord-Norge kan se frem til en varm sommer, med tilsvarende 60 prosent sjanse for ekstra varme. Når det gjelder nedbør, ligger Østlandet, Agder, Vestlandet og Trøndelag nær det normale, mens Nord-Norge har like stor sjanse for en våtere som en nær-normal sommer.
– Vi ser ikke noen klare tegn til en stabil høytrykksommer med høye temperaturer, men heller ikke noen klare tegn til at det vil regne i bøtter og spann, sier Haga.
Hetebølger blir vanligere – og farligere
Mens sesongvarselet handler om hva vi kan forvente fremover, viser ny statistikk fra Meteorologisk institutt at noe fundamentalt har endret seg de siste tretti årene: hetebølger forekommer langt oftere i Norge enn før.
I Norge defineres en hetebølge som fem eller flere sammenhengende dager med en maksimumstemperatur på 27 grader eller høyere. Flere steder i Buskerud, Østfold og Akershus opplever nå dobbelt så mange hetebølger som for tretti år siden.
– Ser vi på hele Europa, viser analyser at alle hetebølger de siste 20 årene har vært mer sannsynlige og mer intense på grunn av klimaendringene, sier klimaforsker Karianne Ødemark ved Meteorologisk institutt.
Spesielt utsatt er dalførene på Østlandet. Klimaforsker Helga Therese Tilley Tajet forklarer hvorfor.
– I Norge er det spesielt dalførene på Østlandet som er mest utsatt for hetebølger. Disse områdene kan bli varmet opp om sommeren hvis det er lite vind og lufta står stille, sier hun.
Stadig flere områder rammes
Tallene viser at hetebølgene ikke bare er blitt vanligere, men også at de strekker seg over et større geografisk område enn tidligere. Sammenligner man perioden 1991–2020 med 1961–1990, ser man at flere steder langs kysten – fra sør til nord – nå opplever hetebølger som tidligere var praktisk talt ukjente der.
I Europa har dødsfall relatert til varme økt med rundt 30 prosent de siste 20 årene, ifølge en rapport fra EUs klimaovervåkningstjeneste og Verdens meteorologiorganisasjon. Selv om Norge historisk har vært mindre utsatt enn Sør-Europa, jobber nå Meteorologisk institutt sammen med norske helsemyndigheter for å kartlegge hvordan hetebølger påvirker folkehelsen her hjemme – med tanke på om det er grunnlag for å innføre egne farevarsler.
Et nytt fenomen får eget navn
Fra 1. juni har Meteorologisk institutt for første gang drevet systematisk overvåkning av det de nå kaller en «norsk hetebølge» – et fenomen instituttet mener skiller seg fra hetebølgene man kjenner fra Spania og California.
– Det er ulik sårbarhet for hete rundt om i verden, alt etter hva man er vant til og hvordan infrastrukturen er bygd opp, sier Solfrid Agersten, leder av værvarslingen i Oslo.
Foreløpig er dette et prøveprosjekt, og både navn og definisjon kan endres etter hvert som instituttet får mer erfaring med fenomenet.
