Midt for nesene våre rakner den norske modellen.
Vennskap, «bromancer», tverrstilt kameraderi og en etikk som i beste fall ligner en grisebinge.
Sannsynligvis har de siste månedene med politiske avsløringer, fagforeningspamper og næringslivstopper som drøfter frontfagsmodellen i fylla og et kongehus som har blitt «stille som fan» bare skummet toppen av isfjellet.
Det rakner skikkelig nå og popcornet ligger strødd fra bordkanten og ned på gulvteppet.
Det er rett og slett et sørgelig skue.
Landet som ble for rikt kan definere det aller meste.
Så, hva nå. Hvordan skal folk flest få tilliten tilbake?
Det er omtrent ikke en eneste ren bordkant igjen.
Slik jeg ser det må valgseddelen endres dramatisk.
Det må bli en maksgrense på to perioder på stortinget og en statsrådpost betyr automatisk fem års karantene inn til lobbyorganisasjoner.
De politiske arverekkene må brytes og folket må igjen ta makta tilbake.
Valgsedlene er de eneste som kan gi tilliten tilbake.
Kortene må rett og slett deles ut på nytt. Beklager at jeg er hard i språket, men jeg mener hvert et eneste ord.
Det er såpass mye regelrett dritt som ramler ut av skapene.
Jeg kan ikke ha tillit til mennesker som har trampet rundt i dette miljøet, uansett hvilken partilogo de har på ryggen. Det kan ikke ha vært en kollektiv solformørkelse.
Jeg håper det norske folket fremdeles eier nasjonalfølelse og vil ta eierskap.
Det må vel finnes mennesker i det norske samfunnet som kan veksle vekk karrierepolitiske tropper og være troverdige talerør som det representative demokratiet egentlig er tuftet på.
Lyset blinker – og festen er snart over.
Ha en fin torsdagskveld.
