STOCKHOLM / OSLO: Norge viser til lav arbeidsledighet. Samtidig peker flere økonomer på at tallene gir et misvisende bilde når de sammenlignes med Sverige. Kritikken handler ikke bare om nivået på ledigheten, men om hvordan den måles.
Samfunnsøkonom Martin Bech Holte mener Norge i større grad plasserer personer utenfor arbeidslivet i trygde- og avklaringsordninger, fremfor å registrere dem som arbeidsledige.
– Det skyldes i stor grad at Norge kategoriserer mennesker på arbeidsavklaring og uføre som syke, ikke ledige, skriver Holte i forbindelse med lanseringen av sitt alternative statsbudsjett.
I Sverige regnes flere som arbeidsføre. Resultatet er høyere rapportert ledighet – men også klart høyere arbeidsdeltakelse.
Arbeidsdeltakelse: Et tydelig gap
Ifølge tilgjengelige tall jobbet svensker 12 prosent mer enn nordmenn i 2023. Arbeidsdeltakelsen i Sverige ligger rundt 90 prosent, mens Norge ligger på 83–84 prosent.
Holte mener forskjellen ikke kan forklares med kultur alene, men med strukturelle valg og økonomiske insentiver i skatte- og velferdssystemene.
Sverige har i dag den høyeste arbeidsdeltakelsen i OECD. Norge faller gradvis bakpå, til tross for høy sysselsetting på papiret.
Skattereformer med målbar effekt
Sverige gjennomførte omfattende skattereformer i 2007:
- Formuesskatten ble avskaffet
- Jobbskatteavdrag ble innført
- Skatt på kapital ble redusert
Ifølge svenske og internasjonale analyser bidro reformene til økt arbeidsdeltakelse, høyere disponible inntekter og økt kapitaltilstrømning. Mellom 2007 og 2020 anslås inntektsøkningen til 10–15 prosent.
Stockholm har i samme periode utviklet seg til en av Europas mest dynamiske finans- og børsbyer.
Kapital flytter i motsatte retninger
Mens flere norske milliardærer har flyttet ut de siste årene, har svenske formuende i større grad flyttet hjem.
Sjefjurist Sverre R. Linton i Aktiespararna peker på tre hovedårsaker:
- Avskaffet formuesskatt
- Lavere skatt på kapital
- Investeringssparkonto (ISK) med gunstig beskatning
Sverige har heller ingen exit-skatt for privatpersoner.
Regjeringen avviser sammenligningen
Statsminister Jonas Gahr Støre har tidligere avvist at Norge ligger dårligere an enn Sverige, og har vist til høyere arbeidsledighet og svakere økonomisk utvikling i Sverige.
Holte mener dette er en forenkling og at forskjellene i statistikk skjuler en større arbeidskraftreserve i Norge.
Fakta
Tall
- Arbeidsdeltakelse: Sverige ca. 90 %, Norge 83–84 %
- Svensker jobbet 12 % mer enn nordmenn i 2023
- Inntektsøkning etter svenske skattereformer (2007–2020): 10–15 %
- Svensk styringsrente: 1,75 %
- Formuesskatt fjernet i Sverige i 2007
Tidslinje
- 2007: Sverige fjerner formuesskatt og innfører jobbskatteavdrag
- 2007–2020: Økt arbeidsdeltakelse
- 2023: Svensker jobber 12 % mer enn nordmenn
- 2025: Holte lanserer alternativt statsbudsjett
- 2026: Svensk valgår
## Forklarende video
Videoen forklarer hvorfor arbeidsledighetstall i Norge og Sverige ikke er direkte sammenlignbare, og hvordan ulike registreringspraksiser påvirker statistikken.
Kilder
- OECD: Economic Surveys – Sweden 2025
- OECD: Employment Outlook
- Eurostat: Arbeidsdeltakelse og sysselsetting
- SCB (Statistiska centralbyrån)
- SSB (Statistisk sentralbyrå)
- Martin Bech Holte: Alternativt statsbudsjett
- Aktiespararna: Uttalelser fra Sverre R. Linton
