WHITTIER, ALASKA: I denne isolerte kystbyen trenger ikke innbyggerne gå utendørs for å gå på posten, butikken eller politistasjonen. Nesten hele befolkningen er samlet i ett og samme bygg.
Mens de fleste nordmenn er vant til naboer i nabohuset eller nabooppgangen, har innbyggerne i Whittier tatt konseptet «nabolag» til et helt nytt nivå. Her bor nemlig rundt 85 prosent av byens cirka 200 innbyggere i Begich Towers – et 14 etasjer høyt betongbygg fra den kalde krigens dager.
Et vertikalt samfunn
Begich Towers fungerer som en vertikal landsby. Bygget huser ikke bare leiligheter, men også de fleste kommunale tjenester man forventer å finne i en by:
- Offentlige kontorer: Politistasjon og postkontor.
- Handel: En liten nærbutikk i en av de nederste etasjene.
- Velferd: Legekontor og vaskeri.
- Fritid: En kirke i kjelleren og en innendørs lekeplass.
Barna i Whittier trenger heller ikke å bekymre seg for vær og vind på vei til skolen. En underjordisk tunnel forbinder boligblokken direkte med skolebygget på andre siden av veien.
Verdens mest isolerte by?
Det er ikke bare boforholdene som er spesielle. For å komme seg til Whittier med bil, må man kjøre gjennom den fire kilometer lange Anton Anderson Memorial Tunnel. Dette er en ettløps-tunnel som deles med toget, og trafikken skifter retning hver halvtime.
Når tunnelen stenger for natten, er innbyggerne i Whittier i praksis isolert fra omverdenen.
Historisk arv
Bygget ble opprinnelig reist av det amerikanske forsvaret på 1950-tallet som en del av en større militærbase. Da militæret trakk seg ut, ble blokken stående igjen som et monument over en svunnen tid, men har siden blitt selve livsnerven i det lille samfunnet.
