Det norske flagget er rødt, hvitt og blått. Men på den nye landslagsdrakten er nasjonalfargene strøket ut og erstattet med svart. Spørsmålet fotball-Norge nå må stille seg er: Er dette virkelig greit?
En landslagsdrakt er ikke et hvilket som helst klesplagg. Den er et symbol på hvem vi er. Den representerer historien, identiteten og samholdet til nasjonen. Når spillerne trer drakten over hodet, spiller de ikke for en merkevare – de spiller for Norge. Det tydeligste beviset på dette er flagget på brystet.
Nå har Norges Fotballforbund (NFF) og utstyrsgiganten Nike valgt å lansere en såkalt «blackout»-bortedrakt. Drakten er svart. Det er for så vidt greit nok, svarte bortedrakter har vi sett før. Men at selve flagget – det rød, hvite og blå symbolet vårt – er redusert til en metallisk, svart skygge av seg selv, vitner om en bekymringsfull historieløshet.
NFF forsvarer valget med at spillerne elsker den, og at den ser «spesiell» ut. De argumenterer med at drakten glir rett inn i den moderne streetwear-trenden. Men hvor går egentlig grensen for hva man kan kommersialisere? Nasjonalflagget er ikke en bedriftslogo man kan fargelegge i gråtoner for at det skal matche et minimalistisk designkonsept. Et flagg uten fargene sine er ikke lenger et flagg. Det er et tomt designelement.
Draktsponsorer lever av å selge polyester til massene, og da trengs det stadig nye, oppsiktsvekkende design for å holde salgstallene oppe. At Nike ønsker å dytte grensene er forventet. At NFF godtar at selve symbolet på Norge raderes ut for å gjøre drakten mer «trendy», er langt vanskeligere å svelge.
Det er lov å ønske seg nytenkende design. Det er lov å lage stilrene drakter. Men det norske flagget er rødt, hvitt og blått. Det burde ikke være til salgs.
