Norske sykehus har i dag 338 direktører med millionlønninger. Samlet koster dette staten nær 473 millioner kroner årlig. Tar man med hele helseforvaltningen – inkludert Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og andre statlige organer – er det over 640 direktører med lønnskostnader på mer enn 1,1 milliarder kroner. Samtidig varsles omfattende kutt i pasienttilbud, nedbemanning og milliardunderskudd. Kritikken mot en stadig mer byråkratisk helsemodell vokser, men helseforetakene forsvarer behovet for spesialisert ledelse.
Tallene kommer frem i en kartlegging fra Helse- og omsorgsdepartementet og medieundersøkelser fra blant annet TV 2 og Finansavisen. Direktørene har en gjennomsnittslønn på rundt 1,4 millioner kroner, men mange ligger betydelig høyere. Ifølge TV 2 tjener over 290 toppledere på sykehusnivå i snitt 1,7 millioner kroner, og samlet utgjør dette over 500 millioner kroner i lønnskostnader.
Samtidig står sykehusene over hele landet overfor store økonomiske utfordringer. Helse Nord må kutte mellom 350 og 400 millioner kroner i 2025. Helse Midt-Norge har varslet innsparinger på 700 millioner, mye grunnet den omstridte Helseplattformen. I Helse Sør-Øst vurderes det å kutte 200 årsverk ved Oslo universitetssykehus. Flere sykehus vurderer å legge ned føde- og barseltilbud, og ansatte melder om økt sykefravær og rekrutteringskrise.
Kritikken mot det som omtales som en «direktørifisering» av helsevesenet kommer fra flere hold. Jusprofessor Anne Kjersti Befring ved Universitetet i Oslo uttaler at det fremstår umusikalsk når kliniske tilbud kuttes samtidig som lederlønningene øker. Norsk Sykepleierforbund har også uttrykt bekymring:
«Når sykepleiere løper dobbeltvakter og pasienter venter i korridorene, er det vanskelig å forklare hvorfor vi trenger hundrevis av direktører,» sier forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen.
Pasientorganisasjoner peker på at ressursene i for stor grad bindes opp i administrasjon. «Pasientene merker kuttene på kroppen. Da er det naturlig å stille spørsmål ved om ressursene brukes riktig,» sier en representant fra Kreftforeningen.
Helseforetakene på sin side forsvarer strukturen. En talsperson for Helse Sør-Øst uttaler:
«Vi forvalter milliardbeløp og livsviktig behandling. Det krever en ledelsesstruktur som sikrer både pasientsikkerhet og økonomisk ansvarlighet.»
Helse Midt-Norge understreker at direktørtitler gjenspeiler ansvarsområder innen forskning, IT, pasientsikkerhet og økonomi, og at dette er nødvendig for å håndtere en kompleks organisasjon.
Politisk har saken fått økt oppmerksomhet. Helseminister Jan Christian Vestre har varslet at han vil se nærmere på lederstrukturen i helseforetakene.
«Vi må sikre at ressursene i størst mulig grad går til pasientbehandling. Jeg har bedt om en gjennomgang av lederstrukturen i helseforetakene,»
uttalte han nylig. Senterpartiet har fremmet forslag om en «avdirektørifisering» av offentlig sektor, med mål om å redusere antallet direktører med minst 20 prosent.
Mens sykepleiere og leger roper etter flere kolleger på gulvet, bruker staten over 1,1 milliarder kroner på direktørlønninger i helseforvaltningen. Spørsmålet mange stiller seg er om helse-Norge har fått for mange sjefer – og for få hender til pasientene.
Kilder:
Helse- og omsorgsdepartementet (2024–25), TV 2, Finansavisen, Trønder-Avisa, Adresseavisen, Norsk Sykepleierforbund, Kreftforeningen, Helse Sør-Øst, Helse Midt-Norge, Jan Christian Vestre (Ap), Senterpartiet, Anne Kjersti Befring (UiO)
