President Donald Trump signaliserer en rask avslutning på krigen mot Iran etter svært sterkt press internt i USA. Nå advarer eksperter om at utfallet kan bli det motsatte av det USA ønsker – og at Gulfstatene kan bli de store taperne.
Flere analytikere peker på at en avslutning uten en tydelig politisk løsning kan gi Iran økt innflytelse i regionen, særlig over energiflyten gjennom Midtøsten, skriver Reuters.
– Problemet er ikke hvordan krigen avsluttes militært, men hva som skjer etterpå, sier Mohammed Baharoon ved B’huth Research Center i Dubai til Reuters. Han mener en amerikansk tilbaketrekning uten klare sikkerhetsgarantier vil etterlate Gulfstatene i en sårbar posisjon – midt i en konflikt de ikke kontrollerer.
Kontroll over verdens viktigste flaskehals
Kjernen i bekymringen er Hormuzstredet – en av verdens mest kritiske transportruter for olje og gass. Iran har gjennom krigen vist evne til å true skipsfarten i området. Ifølge eksperter kan landet i praksis etablere egne spilleregler for trafikken gjennom stredet dersom konflikten ender uten en tydelig maktbalanse. Det vil gi Teheran et kraftig geopolitisk pressmiddel – ikke bare mot USA og Europa, men også mot nabolandene i Gulfen.
Kan ha styrket regimet
Flere forskere advarer også om at krigen kan ha hatt motsatt effekt av det USA og Israel ønsket.
Drapet på Irans øverste leder, Ali Khamenei, trekkes frem som et mulig vendepunkt.
– Trump og Netanyahu har forvandlet en geopolitisk konflikt til en religiøs og sivilisatorisk en. De har gjort Khamenei til en martyr, sier Midtøsten-ekspert Fawaz Gerges.
Ifølge ham kan dette ha styrket samholdet internt i Iran og økt regimets legitimitet i møte med ytre press.
Asymmetrisk maktspill
Iran har i flere tiår utviklet strategier for asymmetrisk krigføring – der direkte militær konfrontasjon unngås til fordel for indirekte press.
Energiforsyning, maritime ruter og regionale nettverk er sentrale verktøy.
– De har en enorm kapasitet til å straffe USA og Israel, også utenfor regionen, sier terrorismeekspert Magnus Ranstorp, han peker på at denne typen trussel vil bestå selv om USA trekker seg ut.
Gulfstatene i skvis
For land som Saudi-Arabia, De forente arabiske emirater og Kuwait kan utfallet bli krevende.
De risikerer å stå igjen med økt sikkerhetsrisiko, ustabil energihandel og et mer selvsikkert Iran – uten at konflikten nødvendigvis er løst.
Samtidig kan en ny maktbalanse i regionen gjøre dem mer avhengige av egne sikkerhetsgrep, i en situasjon der USAs rolle fremstår mer uforutsigbar enn tidligere.
Bak fasaden av en mulig «rask seier» vokser dermed frykten for et mer langvarig og uforutsigbart etterspill – der regningen i stor grad havner i Gulfen.
