Norsk toppidrett har i flere tiår brukt metoder som ligger tett på grensene for hva som oppfattes som etisk forsvarlig. Debatten er igjen aktualisert etter dødsfallet til skiskytter Sivert Guttorm Bakken, som ble funnet med en høydemaske på et hotellrom i Italia. Saken berører et felt der helse, prestasjon og styring møtes.
Utviklingen viser hvordan norsk idrett gradvis har tatt i bruk medisinske og teknologiske metoder som formelt er lovlige, men som jevnlig har utløst spørsmål om kultur og risiko.
«Når det stilles alvorlige spørsmål om praksis og metoder i norsk toppidrett, må alt legges åpent fram», har tidligere toppidrettssjef Børge Stensbøl sagt.
Astmamedisin som prestasjonsverktøy
Bruken av astmamedisin i norsk langrenn har vært omstridt siden 1990‑tallet. Norske utøvere har hatt et høyt antall astmadiagnoser, og flere har brukt astmamedisin uten diagnose, men med medisinsk anbefaling. Regelverket åpner for dette innenfor bestemte dosegrenser, og praksisen har vært presentert som faglig begrunnet.
Kritikken har handlet om gråsonen mellom behandling og prestasjonsfremming. Når friske utøvere medisineres for å tåle belastning, oppstår spørsmålet om hvor medisinsk behandling slutter og prestasjonsoptimalisering begynner. Ingen saker har ført til dopingbrudd, men debatten har vært vedvarende.
Fra særnorsk forbud til regulert bruk av simulert høyde
I 2003 innførte norsk idrett et særnorsk forbud mot simulert høyde. Begrunnelsen var etisk, ikke medisinsk. Metoden ble oppfattet som for nær dopingens logikk, selv om den var tillatt internasjonalt. Forbudet sto i 18 år.
I 2021 ble det opphevet etter vedtak på Idrettstinget. Argumentet var at norske utøvere skulle ha like konkurransevilkår som konkurrentene. Samtidig ble det vedtatt retningslinjer som krever helsevurdering, registrering og åpenhet. Opphevelsen markerte et skifte fra føre var‑linje til internasjonal normalisering.
Teknologi som påvirker oksygentilgang
Simulert høyde kan gjennomføres i høydehus, telt eller via maskebaserte systemer. Prinsippet er det samme: redusert oksygenkonsentrasjon skal utløse fysiologiske tilpasninger. I regulerte systemer finnes rutiner for overvåkning. Maskebaserte løsninger kan være mer utsatt for feilbruk dersom utøveren er alene eller uten tett oppfølging.
Retningslinjene understreker at metoden kun skal brukes av utøvere på høyt internasjonalt nivå, og at helsetilstanden må være stabil og vurdert. Likevel er det et åpent spørsmål hvor godt risikoen faktisk forstås i praksis.
Dødsfallet i Lavazè
Sivert Guttorm Bakken ble funnet død lille julaften. Politiet har ikke fastslått dødsårsaken, og det er ikke kjent om høydemasken hadde betydning. Likevel har hendelsen utløst en prinsipiell debatt om kultur, risiko og styring i norsk toppidrett.
Sportskommentator Otto Ulseth og tidligere toppidrettssjef Børge Stensbøl har bedt om en uavhengig gjennomgang av norsk idretts metoder. Olympiatoppen svarer at man må avvente faktagrunnlaget og viser til en ekstern evaluering i 2021.
Et mønster over tid
Sett i sammenheng viser sakene en utvikling der norsk toppidrett gradvis har flyttet grensene for hva som anses som akseptabelt. Høy bruk av astmamedisin, eksperimentering med varme og miljø, og opphevelsen av forbudet mot simulert høyde peker i samme retning: et system som søker marginale gevinster i et felt der risikoen ikke alltid er fullt ut forstått.
Hva en ny gjennomgang bør avklare
Dersom norsk idrett skal granskes på nytt, bør mandatet være tydelig og omfatte både kultur, praksis og styring. Det handler om hvordan risiko vurderes, hvordan helse og prestasjon balanseres, og om dagens retningslinjer faktisk gir den tryggheten som forutsettes.
