Et flertall på Stortinget har gått inn for strengere krav til familiegjenforening – der innvandrere må tjene minst en halv million kroner i året for å kunne hente ektefelle og barn til Norge. Forslaget splitter både politikere og fagmiljøer, og kritikere mener det skaper et rent klasseskille i norsk innvandringspolitikk.
«Ankerbarn» som begrunnelse
Bakgrunnen for innstrammingen handler delvis om det enkelte politikere omtaler som «ankerbarn» – at barn sendes alene til Norge i håp om at det senere skal åpne for at resten av familien kan komme etter.
– Hvis målet er å sende såkalte ankerbarn til Norge, vil en slik lov gjøre at det ikke lenger er attraktivt å sende sine barn på slike farefulle ferder, har det blitt argumentert fra tilhengerne av innstrammingen.
I fjor fikk nesten 12.000 mennesker innvilget familiegjenforening i Norge, og UDI venter omtrent like mange søknader i år.
Kritikken har vært skarp fra venstresiden. SVs Anne Lise Fredlund mener forslaget i praksis skiller mellom yrkesgrupper på en problematisk måte.
– For eksempel for en renholder blir det nå nærmest umulig å hente familie til Norge, sier hun til NRK.
Hun retter også kritikk mot KrF, som i forhandlingene aksepterte deler av innstrammingen til tross for partiets tradisjonelt verdikonservative familiepolitikk.
– Det er leit å se at KrF lar seg lede inn i fristelse av Senterpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet til populistiske innvandringstiltak for å stramme inn noe som allerede er vanvittig stramt, sier Fredlund.
Norsk organisasjon for asylsøkere (Noas) går enda lengre i sin kritikk og mener tilnærmingen kan stride mot internasjonale forpliktelser.
– Retten til familiegjenforening for flyktninger gjelder uavhengig av om du er voksen eller barn. Å nekte barn denne retten vil stride mot en rekke internasjonale og nasjonale forpliktelser. Menneskerettighetene gjelder heldigvis for alle, uttaler organisasjonen.
Del av en bredere innstrammingsbølge
Saken kommer ikke isolert. Norge har de siste månedene innført en rekke nye regler som følge av EUs «Pakt for migrasjon og asyl», som trådte i kraft 12. juni. Pakten gir blant annet adgang til å opprette retursentre for asylsøkere utenfor EU – et forslag enkelte organisasjoner advarer kan bryte med menneskerettighetene, og som har blitt sammenlignet med den amerikanske immigrasjonsmyndigheten ICEs metoder.
Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen har vært klar på regjeringens linje:
– Vi skal ha kontroll på innvandringen til Norge, og kontroll for å trygge våre grenser. Vi skal ikke ta imot flere enn vi klarer å integrere. Det er verken bra for samfunnet, eller de som kommer hit, sier hun.
Forskere som har fulgt utviklingen i norsk asylpolitikk over tid, peker på at innstrammingene ikke er en kortsiktig respons på en akutt situasjon. Ifølge Antirasistisk Senter har norsk asylpolitikk de siste tiårene beveget seg i én tydelig retning: mot mer innstramning, mer midlertidighet og et ensidig fokus på retur – en villet politisk utvikling snarere enn en uunngåelig konsekvens av ytre forhold.
Frp på sin side mener regjeringen og samarbeidspartiene ikke går langt nok, og har foreslått ytterligere innstramninger utover det som nå har fått flertall.
Saken har fått begrenset oppmerksomhet i de store nyhetsbildene, til tross for at den direkte vil påvirke tusenvis av familier som i årene fremover ønsker å gjenforenes i Norge.
Kilder:
- NRK, Regjeringen.no, Justis- og beredskapsdepartementet, Antirasistisk Senter, 18. juni 2026, Noas.no
