Flere unge sliter psykisk – hvorfor stopper ikke tallene?

I Norge har psykiske plager blant barn og unge økt betydelig de siste tiårene, og utviklingen har vært både varig og omfattende. Dette er dokumentert i en rekke store forskningsprosjekter og befolkningsstudier, men årsakene er komplekse og ufullstendig kartlagt.

Psykiske plager øker over tid

Flere gjentatte, store tverrsnittsstudier i Norge har vist at unges psykiske helse har forverret seg gradvis siden tidlig 1990-tallene. Analyse av data fra mer enn 35 målepunkter mellom 1992 og 2019 viser at symptomer på angst og depresjon har økt i den norske ungdomsbefolkningen, særlig blant jenter. Gjennomsnittlige symptomnivåer har steget gjennom perioden, med større økning blant kvinner enn menn.

Studier av norske tenåringer fra 2014 til 2024 viser også at depressive symptomer og følelsen av ensomhet har steget hos både jenter og gutter, med en markant økning under og etter koronapandemien. Ifølge Folkehelseinstituttet er psykiske plager blant ungdom vanlige, og andelen unge som rapporterer bekymring, stress og andre symptomer har økt over tid.

Ungdata-rapporter understreker at selv om de fleste barn og unge har det bra, opplever mange fortsatt utfordringer i hverdagen – fysisk, psykisk og sosialt.

Mulige årsaker – flere faktorer spiller inn

Det finnes ikke én enkelt avgjørende forklaring på hvorfor psykiske plager blant unge har økt. Forskning peker likevel på flere faktorer som kan bidra:

Skole og stress: Studier indikerer at skoletrivsel og skolepress kan være sentrale elementer i økningen av psykiske plager. Mange unge opplever stress og et høyt krav om prestasjon i skolehverdagen, noe forskere vurderer som en viktig faktor i utviklingen.

Sosiale medier og digitale vaner: Debatten om ubalansert bruk av sosiale medier og skjermtid henger sammen med bekymringer om unges psykiske helse. Selv om forskningen er kompleks, peker helsemyndigheter og eksperter på at digital eksponering kan påvirke søvn, kroppsbilde og sosial interaksjon – faktorer som kan spille en rolle i psykisk helse.

Flere risikoindikatorer: Norske og nordiske studier peker på at trender i mental stress og symptomer kan påvirkes av et bredt spekter av faktorer, inkludert sosial ulikhet, urbanisering og tilpasningsproblemer, selv om de eksakte årsakene ikke er fullstendig kartlagt. Økningen i psykiske plager blant unge er ikke unik for Norge. Studier i mange høyinntektsland viser lignende trender, med særlig tydelig økning i symptomer som angst og depresjon blant ungdom over de siste tiårene.

Konsekvenser for helse og samfunn

Denne utviklingen har betydelige konsekvenser for samfunnet og helsevesenet. Økt forekomst av psykiske symptomer hos unge fører til større etterspørsel etter helsetjenester, mer skolefravær og kan påvirke livskvalitet og framtidig funksjonsevne.

Samtidig melder helsemyndigheter og fagmiljøer om behov for tidlig innsats, bedre skolestøtte, samt helserettede tiltak som kan forebygge og avhjelpe psykiske plager hos barn og unge.

Secular trends in mental health problems among young people in Norway: a review and meta-analysis – European Child & Adolescent Psychiatry

There is a growing concern that the mental health of recent generations of youth is deteriorating, yet the etiology of these secular changes is not fully understood. We aimed to review the evidence on trends in mental health problems among young people in Norway. Seven large-scale repeated cross-sectional studies were included in this study, comprising 35 cross-sectional data collections between 1992 and 2019, with a total sample of 776,606 young people. Our study found a clear increase in mental health problems among young females in Norway over the past few decades, while the trends were less marked for males. The proportion of individuals scoring above the problematic symptom score threshold increased on average by 11.2% (range 2.2% to 21.9%) for females and 5.2% (range − 0.9% to 11.1%) for males, based on data from the individual studies. The results from a meta-regression analysis showed that across all surveys, mean symptom scores increased by 17% (95% CI 12 to 21%) among females and 5% (95% CI 1 to 9%) among males from 1992 to 2019. Overall, mental health problems have increased continually since the early 1990s among young people, especially among young females. The cause of these secular changes remains unknown but likely reflect the interplay of several factors at the individual and societal level.Protocol registration: Open science framework, November 8, 2021 ( https://osf.io/g7w3v ).

SpringerLinkView author profile

Psykiske plager og lidelser hos barn og unge

Psykiske plager og lidelser er vanlige blant barn og unge. Forekomsten av ulike lidelser og plager varierer mellom kjønn og aldersgrupper.

Folkehelseinstituttet

Del 2: Mulige årsaker til økningen i psykiske plager hos barn og unge

Over tid har flere barn og unge rapportert om psykiske plager, noe som utgjør en bekymringsverdig folkehelseutfordring. Samtidig som bildet av årsaker er komplekst, trekker vi fram ensomhet, skolerelatert stress og søvnvansker som sannsynlige bidragsytere til økningen i

Folkehelseinstituttet

Secular trends in mental health problems among young people in Norway: a review and meta-analysis – PMC

There is a growing concern that the mental health of recent generations of youth is deteriorating, yet the etiology of these secular changes is not fully understood. We aimed to review the evidence on trends in mental health problems among young…

NCBI home page✉Corresponding author.

De fleste barn og unge har det bra – men mange opplever også utfordringer – Ungdata

– Hovedbildet av hvordan det er å vokse opp i Norge er sammensatt, sier forsker Anders Bakken. Undersøkelsen viser at det store flertallet rapporterer om gode og aktive liv. De fleste har sterke nettverk rundt seg, både hjemme, på skolen og i fritiden. Samtidig er det også mange som strever med psykiske og fysiske plager, […]

UngdataNina Eriksen