Spørsmålet mange stiller seg

Vinteren 2026 har vært kald i store deler av Norge. Lave temperaturer, vedvarende snødekke og is i fjorder og vassdrag har fått mange til å stille spørsmålet:
Kan dette ha sammenheng med et undersjøisk vulkanutbrudd i Stillehavet for noen år siden?

Spørsmålet er ikke tatt ut av luften. Klimaforskere har tidligere pekt på at et kraftig vulkanutbrudd i 2022 kan gi midlertidige regionale utslag i vinterklimaet i Nord-Europa. Men betyr det at årets vinter er et direkte resultat av dette?

Vulkanutbruddet som skapte nye spørsmål

1. januar 2022 hadde vulkanen Hunga Tonga–Hunga Haʻapai et uvanlig kraftig utbrudd. I motsetning til mange tidligere vulkanutbrudd, som hovedsakelig sender svovelpartikler ut i atmosfæren, førte dette utbruddet til at store mengder vanndamp ble sendt helt opp i stratosfæren.

Dette gjorde utbruddet spesielt interessant for klimaforskere.

Hva forskningen sier

I 2024 publiserte klimaforsker Martin Jucker og kolleger en fagfellevurdert studie i Journal of Climate. Studien analyserer hvordan den ekstra vanndampen i stratosfæren kan påvirke atmosfærens sirkulasjon over flere år.

Ifølge klimamodellene kan dette:

• endre storskala vind- og trykkmønstre,
• påvirke hvordan kald og varm luft fordeles mellom regioner,
• gi midlertidige og regionale utslag i vinterklimaet.

I enkelte scenarier peker modellene på at Nord-Europa, inkludert Skandinavia, kan oppleve kaldere vintre enn forventet i deler av perioden frem mot slutten av 2020-tallet.

Hva Illustrert Vitenskap har formidlet

Funnene er senere omtalt i blant annet Illustrert Vitenskap, der Martin Jucker forklarer hvordan slike modellresultater kan slå ut regionalt. Her understrekes det at det ikke er snakk om en generell nedkjøling, men om avvik fra normalen i enkelte vintersesonger.

Formidlingen bygger på den samme forskningen, men er mer pedagogisk og forenklet enn den vitenskapelige artikkelen.

Betyr dette at vinteren 2026 skyldes vulkanen?

Det korte svaret er: Vi vet ikke.

Forskerne bak studien er tydelige på flere punkter:

• Dette er modellbaserte scenarier, ikke observasjoner.
• Effektene kan bare vurderes over tid og i etterkant, ikke knyttes sikkert til én enkelt vinter.
• En kald vinter kan også skyldes naturlige variasjoner, som endringer i jetstrømmen, havtemperaturer og atmosfæriske mønstre.

Med andre ord: Selv om vinteren 2026 kan ligne på det enkelte klimamodeller har antydet, finnes det ingen vitenskapelig dokumentasjon per i dag som slår fast at årets vinter er et direkte resultat av vulkanutbruddet i 2022.

Hva forskningen ikke sier

• Den sier ikke at global oppvarming er stoppet eller reversert.
• Den sier ikke at Europa går inn i en varig kald periode.
• Den sier ikke at enkeltvintre kan forklares av én enkelt hendelse.

Tvert imot slår forskerne fast at global oppvarming fortsetter, og at den samlede globale temperatureffekten av vulkanutbruddet er svært liten.

Vurdering

Den kalde vinteren i 2026 reiser et legitimt spørsmål, og forskningen gir et rammeverk for å diskutere mulige sammenhenger. Samtidig er det avgjørende å skille mellom:

• hva klimamodeller åpner for,
• og hva som faktisk kan dokumenteres.

Per i dag er det for tidlig å konkludere.

Konklusjon:
Vinteren 2026 kan ikke med sikkerhet knyttes til vulkanutbruddet i 2022. Forskningen åpner for midlertidige regionale klimaeffekter, men gir ingen fasit på hvorfor akkurat denne vinteren ble kald.

Kilder

• Jucker, M. mfl. (2024): Long-term climate impacts of extreme stratospheric water vapor anomalies. Journal of Climate.
• University of New South Wales (2024): Tonga volcanic eruption could cause unusual weather for rest of decade.
• Illustrert Vitenskap (2024): Omtale/intervju med Martin Jucker om mulige regionale klimaeffekter.