Alle ni internasjonale flyplasser på Cuba er uten jetdrivstoff – og situasjonen kan vare i minst en måned. Trumps blokade kveler øyas siste livslinjer.
Cuba er i krise. Siden mandag morgen finnes det ikke Jet A-1-drivstoff ved noen av øyas ni internasjonale flyplasser. Situasjonen ventes å vedvare til minst 11. mars – en hel måned uten garantert drivstofftilgang for kommersiell luftfart.
Det er den offisielle luftfartsnotisen NOTAM A0356/26 fra José Martí internasjonale lufthavn i Havana som varsler den ekstraordinære situasjonen. Det er sjelden kost i internasjonal luftfart: En storby med internasjonal flyplass uten flydrivstoff i uker er noe som knapt skjer i land med fungerende økonomi.
Air Canada kansellerer – 3 000 turister strandet
Det kanadiske flyselskapet Air Canada har allerede kansellert alle avganger til Cuba som følge av drivstoffmangelen.
«Air Canada tok beslutningen etter varsler utstedt av myndigheter om upålitelig drivstofftilgang ved cubanske flyplasser,» sa selskapet i en pressemelding mandag.
Rundt 3 000 Air Canada-passasjerer befinner seg allerede på øya. Selskapet opplyser at det i dagene fremover vil gjennomføre tomflyvninger sydover for å hente hjem alle som venter på hjemreise. Air Canada opererer normalt 16 ukentlige avganger til fire cubanske destinasjoner.
Mer enn 400 planlagte ukentlige flygninger – blant dem ruter drevet av American Airlines, WestJet og Copa – ventes nå å rammes av omdirigering eller kansellering.
Ni flyplasser rammet
Drivstoffmangelen rammer alle Cubas internasjonale lufthavner: Havana, Varadero, Cienfuegos, Santa Clara, Camagüey, Cayo Coco, Holguín, Santiago de Cuba og Manzanillo.
Flyselskaper som ønsker å opprettholde flyvninger til Cuba, tvinges nå til ett av tre kostbare alternativer: Bære med seg ekstra drivstoff fra avgangslufthavnen, gjøre tekniske mellomstopp i tredjeland for å fylle opp, eller kansellere rutene helt. Ingen av alternativene er bærekraftige over tid.
Konsekvensene strekker seg langt utover turister: kommersielle flygninger, charteravganger, godstransport og forretningsreiser – alle er rammet. Ruter til Miami, Madrid, Panama City, Cancún og Mexico City preges nå av dyp usikkerhet.
Trump strammer grepet
Drivstoffkrisen er ikke tilfeldig. Den er et direkte resultat av at Trump-administrasjonen siden januar har intensivert presset mot Cuba.
Cuba har i årevis fått mesteparten av sin olje fra Venezuela. Men siden USA gjennomførte en militæroperasjon mot venezuelansk president Nicolás Maduro 3. januar – og blokkerte venezolansk oljeeksport – har Cuba ikke mottatt kull av råolje eller raffinerte produkter fra sin viktigste allierte.
Trump har deretter truet med toll på alle land som sender drivstoff til Cuba, noe som effektivt har skremt bort potensielle leverandører.
Cubas utenriksminister Bruno Rodríguez Parrilla har fordømt de amerikanske trusselene «i de sterkeste mulige ordelag», mens Russland beskriver situasjonen som «virkelig kritisk» og hevder de er i tett diplomatisk kontakt med cubanske myndigheter.
En øy som kveles
Drivstoffkrisen er bare det siste kapittelet i en stadig mer alvorlig humanitær situasjon. Cuba preges allerede av daglige strømbrudd, galopperende inflasjon, matmangel, medikamentmangel og massemigrasjon. Turistindustrien – en av øyas få gjenværende inntektskilder – er i stans.
Myndighetene har innført rasjonering og prioritert essensielle tjenester, samt stengt hoteller med lav belegg for å spare energi.
Luftfartseksperter understreker at en internasjonal flyplass uten drivstoff i en hel måned er et ekstremt uvanlig scenario – et tegn på dybden av den krisen Cuba nå befinner seg i.
