Flere norske bibliotek melder om økt besøk, men årsaken handler i stadig mindre grad om utlån av bøker. Bibliotekene brukes nå som gratis møteplasser, arbeidsrom, studiearealer og sosiale fristeder – særlig for unge, studenter, eldre og mennesker med svak økonomi.
Tall fra Nasjonalbiblioteket viser at det samlede besøket ved folkebibliotekene har økt etter pandemien, samtidig som utlån av fysiske bøker har vært mer stabilt enn før. Flere bibliotek rapporterer også om lengre opphold per besøkende.
Et stille rom i en dyr hverdag
Bibliotekene tilbyr noe som blir stadig sjeldnere: varme lokaler, stillhet, internett og tilgang til strøm – helt gratis. For mange er dette blitt et alternativ til kaféer, coworking-lokaler og hjemmekontor.
Ifølge KS har kommunene sett en tydelig dreining i hvordan bibliotekene brukes. De omtales i økende grad som lavterskeltilbud og sosiale møteplasser, ikke bare kulturinstitusjoner.
– Biblioteket har blitt et sted hvor folk kan være, ikke bare låne noe og gå igjen, har KS tidligere uttalt i sine kulturpolitiske vurderinger.
Flere bruker biblioteket – men økonomien henger etter
Utviklingen skjer samtidig som mange kommuner står i krevende økonomiske situasjoner. Flere bibliotek har fått utvidet ansvar, men uten tilsvarende økning i bemanning eller midler.
Bibliotekforeningen har advart mot at bibliotekene i praksis tar over oppgaver som tidligere lå hos fritidsklubber, ungdomstilbud og åpne møteplasser – uten at det formelt er anerkjent eller finansiert.
Et speil av samfunnet
Sosiologer peker på bibliotekene som en temperaturmåler på samfunnet. Når flere bruker biblioteket til å jobbe, lese aviser, sitte i ro eller bare være til stede, sier det også noe om presset i hverdagen – økonomisk, sosialt og mentalt.
Bibliotekene fylles. Ikke av støy, men av behov.
Spørsmålet videre
Utviklingen reiser et grunnleggende spørsmål:
Er bibliotekene i ferd med å bli en av de viktigste velferdsarenaene vi har – uten at vi snakker høyt om det?
